Å lage noe for første gang: gnocci

Å lage noe for første gang: gnocci

Siden første gang jeg leste om denne retten, eller hva man skal kalle det, har jeg følt en sterk dragning. Det virket liksom så … grunnleggende og hjertegodt på en måte. Hvis du skjønner hva jeg mener. Comfort food, tror jeg de sier på engelsk. Trøstemat, eller kosemat, kan vel være greie oversettelser.  Jeg tror gnocci uttales noe i retning av «njåkki», og Charlotte får rette på meg hvis jeg tar feil.

Sist lørdag hadde vi «lage treretters middag sammen»-treff med bestevenneparet. Da så jeg mitt snitt. Jeg fant oppskrift i Andreas Viestads bok «Kunsten å koke vann» – og valgte den, ut fra en overbevisning om at med en sånn tittel må oppskriftene være grundig gjennomprøvde og idiotsikre.  Overbevisningen viste seg å holde.

500 g potet (bakepotetstørrelse) med skall prikkes og legges i stekeovn på 180 grader til de er møre, -omtrent en time.

Mens potetene er varme passeres de gjennom potetpresse, med skall og det hele.

De passerte potetene blandes med:

  • 1 egg
  • 50-100 g ferskrevet parmesan
  • max 100 g hvetemel (mitt egg var lite, så jeg brukte knappe 60 g mel)
  • litt salt (husk at parmesanosten er salt)
  • revet muskatnøtt.

Bland til smidig deig. Ta ut en klump i slengen, og trill ut til fingertykke pølser, som deles opp i små, korte biter/puter – et par centimeter lange. Trykk hver pute med gaffel, for å få mønster. Gnocciene kokes (ikke for mange i slengen) i saltet vann. De er ferdige når de flyter opp.

Sånn gjorde jeg. Det funket som en kule!  Deigen var som en drøm å jobbe med  🙂

Før jeg begynte på gnocciprosessen hadde jeg hatt meg en tur ut til salvietua ute i pallekarmen. Måtte grave litt i snøen for å få tak i noen kvaster, men det gikk fint. Jeg la noen salvieblader i smør i en stekepanne, og lot stå til smøret var nøttegyllent. Etter hvert som gnocciene var ferdig kokt la jeg dem i salviesmøret og vendte dem forsiktig.

Altså, dette må du prøve. Med et glass italiensk rødvin til. Nam! Kosemat! Uhm!

Neste gang skal jeg ta bilder også   🙂

0 kommentarer til «Å lage noe for første gang: gnocci»

  1. Gnocci er kjempegodt! Har ikke prøvd med salive smør – men med revet parmesan eller blåmuggost – begge deler er snadder. Spiste det mye i Italia, og har får jeg kjøpt fersk gnocci i butikkene (akkurat som fersk pasta) så det er veldig lettvindt, fort og greit å lage en god (og ganske sunn også -tross alt…??) liten rett!

  2. Jess, perfekt uttale ja.
    Gnocchi er en av mine favoritter. Prøv det også ala Sorrentina. Dvs: Tomatsaus og mozarella, gratinert i ovnen. Too good to be true!
    Hvis du prøver å liksom dra gaffelen over dem så kulen vrir seg oppover med mønsteret inni, så er det enda bedre. Men jeg får ikke helt det til da.

  3. Det gaffeltrikset forutsetter sikkert at man har bearbeidet deigen så den er litt seig.
    A la Sorrentina skal testes ut. Det er direkte smertefullt å lese om det her jeg sitter med sulten gnagende, og utsikt til grønnsaker med grønnsaker på.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.