Acqua delle Langhe – Neirane

edp_neirane1_P

 

Toppnoter
bergamot og iris

Hjertenoter
koriander, kummin, kamille, ylang ylang, geranium

Bunnoter
cedertre, lær , musk.

Neirane er en edp, og er den eneste duften i gruppen florale i dette huset.  AdL beskriver duften som en feminin, behagelig blanding av blomster, lær og musk.

Jeg får en opplevelse ganske i tråd med produsentens beskrivelse.  Lette, myke blomsternoter med hint av  krydder som definitivt er malt koriander, og noe sitruslignende. Sitrusfromasj, kanskje – med litt karamellhint. Og nytt, semsket skinn.  Jeg ville forventet litt »dirt» i og med kummin, men merker ingen ting til det her.

Duften er lineær – endrer seg altså veldig lite de timene den varer på huden (6-7 timer på min hud).  Den oppleves som varm, velbalansert, myk, behagelig,  Søt, syrlig, frisk.  Jeg forestiller meg cashmircardigans i pastellfarger, perler, lette sko, silkeskjerf.  Vår, sommer, renhet, ungdom.    En duft som vil være lett å like for mange, tror jeg, uten å være generisk/for mainstream.

Duften erå få kjøpt i Norge hos  Siri Brodersen  . Det er denne hun – ikke overraskende – selger mest av, og har vært midlertidig utsolgt, men nye forsyninger er på vei inn fra Italia, forteller Siri.  Prøver og flasker føres av First in fragrance i Tyskland, hvor jeg kjøpte mine prøver.

Bilder lånt hos Acqua delle Langhe

 

Acqua delle Langhe – Cerequio

adl cerequioflaskke

 

Toppnoter  
pepper, kardemomme, kummin, røkelse, mandel

Hjertenoter
labdanum, agartre

Bunnoter
amber, vanilje, castoreum civette, cedertre, sandeltre

Cerequio er en eau de parfum, og tilhører gruppen »spiced» sammen med Sarmassa.  Acqua delle Langhe oppgir at duften preges av røkelse og krydder, er for sterke og faste karakterer, i utgangspunktet menn, men at også kvinner vil kunne sette pris på den.

Jeg opplever denne duften som sterk,  kraftig og tett i strukturen, med tydelige krydder, amber og såpepreg fra sandeltreet, og den har et klart fougere-preg. Fougere er en duftgruppe mest rettet mot menn, og karakteriseres av grønne noter, urter, høy. Den er vanskelig å forklare/beskrive, men har man kjent en fougere så kjenner man igjen det karakteristiske seinere.  Både den legendariske Brut og Calvin Kleins Eternity er klassifiserte som aromatiske fougerer.

Jeg kan også skille ut røkelse, og en kraftig oud-aktig aroma av agatreet, nesten i retning lakris.  Bortsett fra toppnotene, som er hovedsakelig krydderkraftige, opplever jeg duften som velblandet og lineær gjennom hele forløpet (anslagsvis 6-7 timer på mitt håndledd), og den er ikke ubehagelig, men helt åpenbart en herreduft.   Jeg vil gi produsenten rett i at den som skal bære denne bør være mer av typen med selvtillit og en viss pondus, enn den bleke puslingtypen.

Merket Acqua delle Langhe er å få i Norge hos siribrodersen.no, men hun har valgt å ikke ta inn Cerequio.

adl PERFUME_CEREQUIO

(bildene er lånt hos Fragrantica og hos produsenten)

Acqua delle Langhe; Sarmassa edp

AdL Sarmassa

Toppnoter
Sitron, appelsin, cedertre

Hjertenoter 
musk, honning, krydder, vanilje, amber

Bunnoter 
kvae og talkum

 

Sarmassa er en edt, og tilhører gruppen »spiced» sammen med Cerequio, som er neste på testelisten.  Produsenten beskriver Sarmassa  som feminin og sensuell, med noter som er velbalanserte og harmoniske.

Jeg sprayer en liten dusj på håndleddet og de komplekse toppnotene bringer meg straks inn i juleassosiasjoner.  Jeg oppfanger ingen sitrusfriskhet i denne. Det er deilig, rund honningsødme, appelsin, krydder og vanilje, og cedertreet gir en skarphet som akkurat balanserer på knivseggen mellom spennende og ubehagelig.  Den knivseggen trives jeg på – for den gir interesse og spenning!  Jeg blir sittende her med håndleddet mot nesa og uhm-e og mhm-e i en times tid, og ser for meg flammende peisbål, kaker fulle av nøtter og frukter og vin, kostbare tekstiler, blomster og alt som er deilig og vakkert og juleaktig.  Krydderne som er brukt her er finslig brukt, og jeg klarer ikke å skille dem ut – bortsett fra vaniljen (som ikke er av det billige, klissete mainstreamslaget, men oser kvalitet), men jeg tror kanskje jeg aner noe stjerneanis, og – i det vi går over i hjertenotene; nellik.

Duften endrer seg egentlig lite i hjertenotene, – det er nelliken, en lett såpete karakter og stadig honningsødmen. Cedertreet holder stand på knivseggen, og totalintrykket etter en time er deilig balsamisk.

Så holder duften seg ganske lineær i to-tre timer, hvor hjertenotene er hjertelig til stede, hadde jeg nær sagt.  Etter anslagsvis seks-åtte timer er det igjen en sjokoladeaktig, varmt trepreget duft som langt fra er sterk, men som antakelig vil virke sterkt på en nese som nærmer seg den varme halsgropa til den som bærer denne duften.   Er det én duft jeg vil vurdere kjøp av fra AdLs kolleksjon, så er det denne.   Skal jeg sammenligne den med en annen duft må det bli Hermés’ Ambre Narguile fra Hermessence-serien, som har samme behagelige, juleaktige balsamkarakter og krydrethet, men som mangler treskarpheten.

Sarmassa er å få kjøpt i Norge hos Siri Brodersen.

 

vanilla beans isolated on the white background

(bildene er lånt fra Acqua delle Langhes hjemmeside)

Acqua delle Langhe; Alba

AdL Alba

 

Toppnoter
sitron, bergamot, neroli, rose

Hjertenoter
rosmarin, geranium, jasmine, olivenblomst, gyvel

Bunnoter  
musk, cedertre, sjøvann

Produsenten omtaler denne duften – en  edp – som en dynamisk og frisk duft som skal virke oppkvikkende og gi en boost av energi.  Alba hører med i gruppen Saline (salt) sammen med Lirano, – som er omtalt her tidligere.

Starter med kraftig, urteaktig sitron-sitrus som minner om 4711, ved inngående nærsnusing kjenner jeg en tydelig geranium med rose-tilsnitt – en note som er litt tricky. Noen ganger blir den påtrengende og hodepinfremkallende hos meg,  andre ganger gir den en ren roseduft, som den virker å gjøre her.  På litt avstand kjenner jeg i løpet av de første 5 minuttene en tydelig rose sirkle seg i lufta framfor meg.  Sitronen og de ellers velintegrerte andre sitrusene følger med over i rosestadiet.

Rosen holder stand i lang tid – sitronen også, og får selskap av en ren og vakker lilje, som etter min smak godt kunne fått litt mer plass – men det er mulig det ville blitt feil i en ‘’salt’’ komposisjon?  Når det gjelder sitronen så kunne denne på dette tidspunktet godt ha roet seg ned etter min smak – det er litt mye skarp skallbitterhet her, som blir litt slitsom sammen med geranium-delen av rosen.  Påstanden om friskhet og boost skal skal ikke imøtegås herfra !

Sitronen gir seg etter et par-tre timer, og gir plass til rosen, som smelter sammen med en treaktig duft, behagelig og rolig.  De marine notene åpenbarer seg ikke på min hud – der var Lirano mye mer tydelig.  For meg er dette en i overkant sitronfrisk rose/blomsterparfyme, som ikke er noe i veien med, men den kommer nok ikke til sin rett på min hud, og det er ikke alltid at en note er mulig å kjenne selv om den er listet. Er du en skikkelig sitruselsker, så anbefaler jeg en sniff.

Varigheten er god, – jeg vil påstå over  6-8 timer, og rosen legger seg som en lett slør rundt bæreren,  et par meter eller så, tipper jeg.

Alba er å få kjøpt i Norge hos Siri Brodersen.

 

(Bildet er lånt hos Fragrantica)

Acqua delle Langhe; Villero

AdL Villero

Villero er den tredje av sitrusduftene til AdL, er en edp,  og beskrives av huset som en »eksplosjon av middelhavets friskhet».

Toppnoter
appelsin, sitron, petit-grain, bergamot, lavendel, kardemomme

Hjertenoter
lilje, rose, rosmarin, jasmine

Bunnoter
»rose wood», tremose, grapefrukt, hvit musk, vetiver

Villero åpner med kraftig sitrus. Det er lett å identifisere friskpresset appelsin og tydelig sitron/skall. Bergamott og lavendel blander seg raskt inn i selskapet, og gir en litt mer »støvete» eller »pudret» karakter.  De første 3-5 minuttene er virkelig det de engelsktalende kaller »mouth watering». Jeg oppfatter ikke den »grønne» bitterheten som petit-grain ofte bidrar med.  Hvis jeg skal assosiere til noe, må det være duftene som svevet omkring oss da vi var i Thailand, hvor det var var sitrus- og blomsterinnslag over alt; frisk, rent, oppløftende, eller følelsen man får når man skjærer opp sitrusfrukter.  Jeg må gi AdL rett i eksplosjon-påstanden på dette stadiet.

Åpningsnotene glir sømløst over i hjertenotene, hvor blomstene og rosmarinen synes svært godt integrert med hverandre, og til sammen gir dette samme rene, friske, og nå langt mer roligere inntrykket – med langt mer sødme.  Kardemommen er i denne komposisjonen holdt lengre bak i duftbildet, så den noe påtrengende plastilina/blyantskrell-noten som ligger langt framme og forstyrrer i flere av de andre (Cannubi og Arborina) duftene fra AdL, uteblir heldigvis her.  Ikke for det – noen bare elsker plastilina og blyantskrell – så det kommer an på nesen som snuser, dette her.

Etterhvert som vi går over i bunnotene får duften et mer treaktig preg, og blir varmere i karakter.  Den rene friskheten beholdes helt ut, men lavendel og musk utgjør til sammen kanskje litt for mye mykhet?  Jeg merker uansett tendenser til at nesa klistres til håndleddet – alltid et godt tegn.

Varigheten på min hud synes å være ganske kort.  Det kan ha noe med den kraftige åpningen å gjøre, som lett gir en forventning om ooomph! i fortsettelsen også, eller med min hudkjemi.  Verd å prøve, for sitrus- og blomsterelskerne.

Oppdatering 5-6 timer seinere: nydelig drydown. Minner om duften av min bestemors treskap, som jeg alltid snuste på da jeg var liten, sikkert tillagt minnet om duften av rosene hennes.

Denne er å få i Norge hos Siri Brodersen

adL Villero sitrus

(bilder lånt hos Fragrantica)

Acqua delle Langhe; Cannubi

AdL Cannubi

 

Jeg fortsetter min lille presentasjon av Acqua delle Langhes dufter, og i dag er vi kommet til duften Cannubi, som kommer i konsentrasjonen eau de parfum i følge etiketten, og hører til gruppen sitrus. Huset selv klassifiserer denne som et typisk herreduft, men denslags bryr vi oss jo i utgangspunktet ikke så veldig om, gjør vi vel?

 

Toppnoter:
appelsin, sitron, grapefrukt, kardemomme, petit-grain.

Hjertenoter:
lilje (Fragrantica sier liljekonvall), rose, rosmarin og jasmin 

Bunnoter:
jord, rosetre, tremose, vetiver og benzoin. 

På min hud starter den med frisk og kraftig sitrus som seg hør og bør – men uten at noen av de enkelte sitrusnotene skinner sterkest – det er »sitrus», og jeg får deretter ganske raskt en tydelig opplevelse av blyantskrell og litt plastilina.   Så, etter ganske kort tid, en rund, varm miks av blomster. Rosen skinner tydelig gjennom, men ikke på en rose-overveldende måte, og jeg kan – hvis jeg konsentrerer meg, kjenne rosmarinen som en litt »oppstrammende» og krydret komponent i komposisjonen.  Videre utvikling er avgjort treaktig, og på et vis veldig frisk selv om blomstene følger med hele veien.  Benzoin gir ofte en vaniljenote, og jeg aner litt av den. Ellers tenker jeg at vetiver bidrar til å beholde friskheten.  Totalinntrykket er:  behagelig.  Jeg tror jeg vil bruke det gode norske uttrykket »well blended» om denne.

Duftsløret (sillage) er middels, vil jeg si, og den sitter bra på huden. I skrivende stund har jeg ikke hatt den på i mer enn en times tid, så jeg vet foreløpig ikke mer om utviklingen enn det, men den er fortsatt såpass kraftig, at jeg vil tippe på bra varighet.  Oppdaterer hvis det viser seg at jeg tar feil. Edt: jeg tok ikke feil, – jeg vil anslå 6 timer + på min hud.

Det er mye mulig at denne er »mannlig», og jeg har ikke store vansker med å mane fram nydusjet kar med vått hår og nystrøket skjorte (lys blå- og hvitstripet av en eller annen grunn), men den kan fint brukes av kvinner også, selvsagt.

Siri Brodersen har tatt inn noen av duftene fra AdL, men Cannubi er ikke med i hennes sortiment. Prøver kan bestilles hos First in Fragrance.

(bilde lånt hos Fragrantica)

Acqua delle Langhe; Arborina

adl arborina

Arborina er en duft med florale, tre- og musknoter.  Den er en edp, og hører med i sitrusgruppen til Acqua delle Langhe, sammen med Canubi og Villero, som jeg skal komme til seinere.

Toppnoter
Sitron, grapefrukt, bergamott, petitgrain og kardemomme

Hjertenoter
Iris (blomst), jasmin og cedertre

Bunnoter
Rosetre, iris (blomst) og musk

Åpningen er kraftig sitrus, grønn og sitronfrisk, og så sterk at jeg nesten vil bruke uttrykket »boozy».  Det ligger en anelse Jif-aktig musk og lurer i bakgrunnen en liten stund, før kardemommen blander seg inn og gir en litt annen, skal vi si mykere og gjenkjennelig som plastilina-/blyantskrellaktig, karakter til den fortsatt ganske skarpe komposisjonen.

Etter hvert blander irisblomsten og jasmin seg inn, og derfra til den gir seg er det stort sett pudrete iris og en roseaktig »blomst» jeg kjenner, og noe hostesaftlignende helt i bakgrunnen. Treverket slipper i liten grad til med min hudkjemi, og duften er hverken lett og frisk eller har en dybde og definisjon som min luktesans/hjerne får tak i, men den er ganske innsmigrende og ikke ubehagelig på noe vis.

Jeg må ta et lite forbehold her, og det er cedertre, som noen ganger dreper dufter for meg. Huden min setter ofte ikke pris på cedertre.  På folk med annen hudkjemi enn min kan det være den lukter himmelsk, men dette er ikke den største personligheten Avetta har skapt, det tør jeg påstå.  Varigheten er slett ikke verst – jeg vil anslå ca 6 timer på min hud.

Litt informasjon om huset Acqua delle Langhe finner du i den første omtalen av duftene derfra.  Bildet er lånt fra Fragrantica.

Arborina kan kjøpes i Norge hos Siri Brodersen.

(bilde lånt hos Fragrantica)

Acqua delle Langhe; Lirano

AdL Lirano

Acqua delle Langhe er et nytt parfymemerke, lansert i 2012 av Alberto Avetta fra byen La Morra i Piemonte, Italia.  Avetta jobber ut fra et ideal om at man ikke skal ty til kjappe løsninger, og kompromissløshet i valg av råvarer, slik at alle ingredienser som brukes i duftene får komme til sin fulle rett.  Avetta skal visstnok ha benyttet en profesjonell »nese» til å skape duftene ut fra sine egne visjoner, men parfymør er ikke oppgitt på hjemmesiden, eller Fragrantica.  Duftene produseres i La Morra, og har navn etter viner/vinmarker i Barolo-egnen. Stedet ser for øvrig ut til å være verd et besøk, noe som for øvrig må sies om Piemonte generelt.

Jeg ble oppmerkesom og nysgjerrig på merket etter at en bekjent har tatt noen av duftene inn for salg i Norge, og bestilte prompte prøver. Lirano, en eau de parfum, er den første ut til prøving.

Toppnoter: 
jasmin, syrin, rose og sjøvann
Hjertenoter:
tørrhøy og patsjuli
Bunnoter:
vanilje, musk og tonkabønne

Jeg har testet den to dager på rad.  På min hud og i min nese starter den med en temmelig skarp, syntetisk sjøvann/musk-note, som kan minne om en del av disse ‘en-note-duftene’ til Demeter og tilsvarende, samt noen av Clean sine.  Ikke spesielt behagelig, men for all del ikke illeluktende heller.  Etter det første minuttet eller så forsvinner sjøvann og musk, og vi glir over i en 4711-aktig sitrus-y note med blyantskrell. Sistnevne er nok høyet, tenker jeg. Under dette, og litt sterkere etter hvert; duft av blomster, med en medisinsk/pepperaktig patsjuli delvis i forgrunn og delvis i bakgrunn. Jeg har forsøkt, men klarer ikke å få skilt ut verken rose, jasmin eller syrin. Etter en times tid har duften utviklet seg til noe mildt og behagelig tre-aktig, altså treverk – lyst og ferskskåret sådant, ikke mose eller grønt bladverk.
Etter 3-4 timer er den borte fra min hud, bortsett fra en relativt likegyldig såkalt skinscent.

Lirano skal »beskrive» en avslappet dag ved havet, hvor duftene fra havet blander seg med duft av blomster og høy fra hager og enger på land. De marine notene sies å skulle være i hovedrollen her, men jeg opplever altså ikke duften slik. Særlig hjertenotene oppleves som litt tunge og »tette», og langt fra den utluftede følelsen jeg ville forventet, men jeg legger muligens en mer nordisk sommerfølelse til grunn her enn det som kan oppleves i Italia om sommeren.  Åpningen er – selv om den (for meg) ikke er så behagelig – interessant, og trenotene mot slutten svært behagelige.

Fragrantica lister den – ikke overraskende – som en woody floral musk, og den lever opp til den beskrivelsen. Min opplevelse av den er at den – ut fra å ha prøvd den kun to ganger, på sett og vis mangler retning og »ryggrad» – den er litt ‘all over the place’, men at den antakelig kan være noe for musk-elskerne?

Alberto Avettas dufter kan kjøpes i nettbutikkene til Siri Brodersen og antakelig i de fleste butikkene hennes. Hun har ikke tatt inn alle åtte duftene, men hun fører Lirano.  På nett kan flasker og prøver kjøpes hos First in Fragrance

(bildet er lånt hos Fragrantica)

 

Kvinner i skimrende landskap

Jeg har nettopp fått meg splitter nytt lånekort på biblioteket, som gir anledning til å låne bøker elektronisk. (Et vidunder!)   De siste dagene har jeg sittet og laget meg en lang liste med bøker jeg vil låne med tid og stunder, og da har det slått meg etter hvert som jeg har skrollet meg nedover side etter side med bokomslag;  omslagene på disse romanene som helt åpenbart ikke er beregnet på menn (hva vet jeg, forresten, det kan godt være at noen av disse også har menn som målgruppe, men jeg har nå mine tvil) ….

Bokomslag med kvinner

 

Jeg mener – ser de det selv, illustratørene og forlagene? De må da det?

Er det noe med at bilder av kvinner med ryggen til oss, på vei bort fra oss, i skimrende, vakre, gjerne pastellfargede landskaper, appellerer særlig til kvinner?  Jeg kjenner på at jeg blir irritert og mistenker at noen har meg mistenkt for å være litt enkel, fordi jeg er kvinne.   Jeg registrerer at bøker i mer »unisex» kategori ofte er mer abstrakte, eller viser mennesker med ansiktet mot oss, i aktivitet på en eller annen måte.   Et eksempel kan jo være disse av Jon Michelet – og jeg ser at genre er noe man kan drøfte, men likevel.

micheletomslag

 Kall meg gjerne sur kjerring, det tåler jeg fint :)  Blir du også irritabel, eller synes du dette er dørgende uviktig ?

Søtt, surt og rødt i ettersommeren

Jeg har en husmorraptus om dagen.

Syltedag

Jeg er blitt stolt glad eier av Gundas bok om sylting og safting hele året.  Den kom i posten i dag, og jeg har hurtiglest og kosa meg.  Jeg vil si at dette er en must-have for de av oss som ikke helt har dette med konservering av markens grøde helt under huden pga opplæring hos mor eller husmorskole.  Jeg har ganske lite øvelse i slikt, og Gunda går så grundig og skikkelig og ikke minst praktisk (hun skjønner hva man kan komme på å lure på) gjennom ulike tema, at det rett og slett blir lekende lett og gøy å prøve seg.  Man kan vel si at boka fyller et hull, for det har ikke – som jeg har oppdaget i alle fall, vært bøker om sylting og safting av dette kaliberet på markedet på en god stund.  Anbefales altså på det varmeste!

Nå har jo Gunda blogget oppskrifter flittig i lang tid, så jeg hadde tjuvstartet litt med et par av oppskriftene jeg har fra bloggen fra før.  Nektarinsyltetøyet ble laget for et par dager siden og ble for tynt, så jeg kokte det opp igjen med pektipulver i dag, og nå er det passe tykt.  Agurkene kjøpte jeg i går, og la i saltlake til i dag, hvor jeg skar dem opp og la på sursøt lake med dillkroner og krydder.

Nektarinsyltetøy

Syltede agurker

I helgen lagde jeg – helt i Gunda-ånd, syltetøy av restene av en jordbær- og en bringebærkurv, så nå har vi litt blandings til helgebrødskiva også  :)

Jordbær og bringebær

Det er gøy å sylte og sursylte når det foregår sånn i liten skala, og jeg gleder meg til å nyte nektarinsyltetøy og sylteagurker til vinteren  😀

mai 2016
M T O T F L S
« apr    
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  

Arkiv

Dagens sniff

Bokelskere