Suppekjøkkenet på Hytta; Linsesuppe med kylling

Jeg ble inspirert av å finne igjen boksen med de små, røde linsene bakerst i et skap, og brukte litt i tomatsuppa jeg nylig lagde, så jeg googlet linsesuppe, og fant denne oppskriiften på bloggen cupcakesogtapas.com (der er det mye godt!).  Jeg kan bare fastslå at dette var utrolig velsmakende og veldig mektig.  Med brød til ble det full middag til meg, min kjære og svigerfar (da hadde de jobbet med jord og trillebårer i timevis, så de var sultne) to dager på rad. Anbefales på det varmeste, og jeg vil tro suppa egner seg utmerket til vintermat også.

Herlig med så god mat som for en stor del kan lages av ting man har liggende i fryser og hermetikklager Smilefjes med åpen munn

 

 

 

Du trenger:

1ss olivenolje

1 løk, finhakket

1 rød paprika, hakket

3 hvitløksfedd, finhakket

1 søtpotet, i biter

2 poteter, i biter

2,5 dl røde linser

salt og pepper

ca 12 dl vann med 2 kyllingbuljongterninger

1 boks hvite bønner

4 ss Thai red curry paste

1 boks kokosmelk

2 bokser tomater

3-4 kyllingfileter, i biter

lime, til servering

vårløk, til servering

 

Stek løk og paprika i en gryte til de er møre. Tilsett hvitløken og stek i ca 2 minutter til.

Tilsett søtpotet, potet, røde linser, vann med buljong og salt og pepper. La det småkoke i ca 20 minutter til potetene og linsene er myke. Rør jevnlig slik at linsene ikke setter seg fast i bunnen av gryten.

Tilsett curry paste, tomatboksene og kyllingbitene og la det småkoke i 10 minutter til kyllingen er gjennomstekt.

Tilsett kokosmelken og de avrente bønnene. Smak til med salt og pepper og evt. mer curry paste.

Ved servering legges hakket vårløk i bollen, og det hele spritses med frisk lime.

        

Suppekjøkkenet på Hytta; Tomatsuppe med fetakrem

 

Jeg briefet litt med denne suppa på Facebook her om dagen, og responsen ble såpass at jeg tenker jeg vil blogge den, – så har jeg den tilgjengelig til en dag jeg har lyst på noe kjempegodt, rødt og lettvint.  Det er nevø Leo som er ansvarlig for å lære meg framgangsmåten, da han serverte suppe på 13-årsdagen sin 1.juli.  Herlig!  Denne porsjonen er stor, og er nok til 3-4 personer hvis du har godt brød til. 

Tomatsuppe fra bunnen ala LeoL

Du trenger:

1 stor løk, grovhakket
2 store hvitløkfedd (eller mer/mindre etter smak)
1 ts tørket chili
4-5 ss små, røde linser
noen kvister timian og persille (gjerne de forvokste fra verandakassen)
2 laurbærblad
2 ss raps- eller olivenolje

Svits løk, hvitløk, chili, linser og urter i oljen i et par minutter.
Tilsett ½ liter vann og en grønnsaksbuljonterning og la putre i noen minutter til.
Tilsett tre bokser grovhakkede tomater og det du måtte ha av langtkomne tomater i kjøleskapet. Skyll ut boksene med vann og tilsett i suppen så den ikke blir for tykk.
La småputre i 4-5 minutter, eller lengre. Kjør suppa glatt med stavmikser. Juster tykkelsen med litt vann om nødvendig. Smak til med salt, bittelitt sukker (ca ½ ts) og en klunk balsamicoeddik.

Fetakrem:
knus fetaost med gaffel, og bland med lettrømme til du synes konsistensen er bra for din smak. Finhakk basilicum og rør nedi. La stå i kjøleskap til du skal bruke den.

Forelskelser

 

Når de rosarøde peonene er på høyden, og glitrer i motlyset i ettermiddagssolen sammen med disse andre dypt røde til høyre der, Knautia macedonia (takk Ellen W!) som jeg helt har glemt navnet på (hjelper de hagegale meg?) og det er Sommer, – ja, da altså!  Bak der, til høyre for irisene, skimter vi Nordens Drottning, som på noen få år har vokst til en skikkelig busk, og har blomstret rikelig og svimmelduftende i år.

Rosa Mundi har hatt det like kummerlig som alle de andre rosene i år. Ikke ble den klippet ned i vår, og ikke har den fått gjødsel. Knapt vann…  Likevel blomstrer den for øyeblikket nesten overdådig, og jeg lover – den skal få bedre stell framover nå.

Jeg gleder meg ikke bare over de største og flotteste med fine navn.  Se hvordan kveldslyset treffer blomsterstandene på denne Alunroten,  som forresten heller ikke har fått verken vått eller tørt.

Skoddeheim

rsz_img_2698

På vei hjem i går kveld, akkurat før lyset gikk, fikk jeg øye på disse her, som beiter på et tåkeutsatt jorde i nærheten her. Håndholdt kamera i svinnende lys er ikke optimalt, men jeg bare måtte. Hadde jeg hatt med speilrefleksen og stativ, ……

Gleder og atter gleder

rsz_g_pratense

I det siste har det versert en greie på Facebook, hvor folk forteller om ting som gjør dem glade. Jeg har ikke deltatt i dette selv, men det har vært fint å lese. Det jeg vel har fortalt mest om på fjesboka i det siste, er at jeg luker Geranium pratense over en lav sko, og jeg må innrømme at jeg har fyrt av et par verbale salver over disse ‘’villige’’ staudene som dukker opp som digre tuer både i og utenfor bed i hele hagen. Men, så holder man på der i lav ettermiddagssol, bøyer seg ned, og får øye på dette.  Da tilgir man pratensen for all forplantningsiveren, og bare nyter synet.

Jeg kommer seinere og seinere i gang i hagen for hvert år som går, og i år kom jeg ikke egentlig i gang før godt etter 17.mai. Men nå! Nå er det like før alle bedene er ferdig ryddet. Jeg har stukket ferdig kantgropa rundt hele tunge-/skyggebedet, og fylt med resten av finbarken jeg hadde stående. Det holdt akkurat, så nå er det en oppbevaringshaug mindre i hagen. Steike, det føles bra!   Her er skyggebeddelen av tungebedet, med ferdig barkkant.

rsz_skyggebedet
Det føles også bra at jeg endelig har skjønt at stauder må begrenses for at de ikke skal kvele hverandre aldeles, og derfor er det nå langt luftigere i bedene enn før.  Her og der er det vel foreløpig i luftigste laget, men det gror seg jo garantert til.  Det jeg helt klart ikke håper vil gro seg til er alle ospene jeg har tatt kverken på – med Roundup. Beklager altså, det er enten osp eller hage, sånn er det bare med den saken. Jeg har fortsatt noen igjen å ta, men det begynner å komme seg.

Har du duehode (chelone obliqua) i hagen?  Det har jeg. Jeg fikk en liten rot av en venninne for noen år siden, og jeg satte den i bedet som siden ble konvertert til rosebed. Ved konverteringen lot jeg duehodet stå, siden jeg tenkte det kunne være fint med litt action der på seinsommer og høst også. Vel. Note to you and me and all:  aldri duehode i bed. Mesteparten av det jeg inntok av fast og flytende føde i helga ble lagt igjen i form av svette her – den brune flekken utgjør i overkant av to kvadratmeter, og jeg håper jeg fikk med alle røttene:

rsz_xduehode

-det oppgravde ligger i forgrunnen her, og i tillegg ble det en solid tue, som har fått ny plass her ved neste store glede:

rsz_nyetrappa

Trappa fra/langs terrassen og ned til kompostområde-delen av hagen er ferdig, og min kjære har stablet stein langs der. Ved foten av bjørka altså resten av duehodeplanten. Sånn som jeg har ventet på den trappa! Den er perfekt til å løpe i når man bare skal kaste visne vaseblomster, eller noe man har knepet fra sommerblomster på terrassen, eller-eller. Eer den vel ikke superflott?!

rsz_vivendel

Vivendelen i kanten av tunbedet blomstrer skikkelig for første gang.  Duften setter meg helt ut. Da jeg var lita var jeg på sommerferie hos bestemor. Kaprifol dufter sommerferie hos bestemor <3

Så er det denne stauden, som jeg plutselig helt har glemt navnet på, – den blomstrer så blått, så blått.

rsz_bøåttobø¨tt

Fredagsgodteri; rabarbrasuppe med jordbær

rsz_rabarbrasuppe_med_jordbær

 

Vi hadde rabarbrasuppe med jordbær og vaniljeis til dessert på 17.mai, og restene av både bær og suppe er fremdeles like gode i kjøleskapet. Denne fredagens belønning etter jobb ble derfor dette.  Det er dobbelt så godt som det ser ut!

Lurer du på hvordan jeg lagde suppa?

  • 500 g skrelt rabarbra kuttet i biter
  • 1,5 dl sukker
  • 1 bit kanelstang
  • 1 vaniljestang, splittet
  • 6 dl vann.

Kokes langsomt, til rabarbraen er kokt i stykker. Det er mulig du må etterfylle litt med vann. Sil suppen, smak til med mer sukker hvis den er for syrlig (men noe syrlighet er godt, så ikke overdriv sukkeret!). Avkjøl i kjøleskap og server helt over jordbær i biter, med en skje vaniljeis (eller uten isen, altså)

Forgjengelighet

Når man planter et tre tenker man gjerne at det liksom er litt for evigheten, og man gleder seg over skjønnheten etterhvert som det vokser seg til. Jeg har mistet oversikten over hvor lenge det er siden jeg plantet mitt Acer palmatum atropurpureum, men det er minst 10 år siden, kanskje nærmere 20. Hvor lenge tenker man at et slikt varer? Jeg har jublet over aceren min i diverse innlegg i hele bloggens levetid, og det har virkelig vært flott, men nå har det tatt kvelden. For 2-3 år siden begynte greinene å dø, en etter en, og nå var hele treet dødt, bortsett fra noen nye skudd helt nederst på stammen. Det er antakelig et virus som er synderen, for jeg har samme problemet på en annen acer også. I dag saget min kjære det ned, og vi er spent på om det blir noe av de nye skuddene, eller om de også oppgir ånden etterhvert. Det er jammen ganske vemodig.

rsz_1acerfelling2

rsz_acerfelling1

Moro med farger og pensler

litenpaprika

Kveldens absolutte morsomste aktivitet var da venninnene og jeg satte oss til med lerret, pensler og farger, og lot det stå til Smilefjes med åpen munn  Jeg håper du ser at det er paprikaen fra kjøkkenet som fikk kjørt seg.  Dette ga mersmak, altså!

Sånn som man har grudd seg

Og sååå, fort gjort og smertefritt det gikk å oppgradere bloggen til nyeste versjon!

Jeg feirer med litt julerose/lerkespore-deilighet, jeg.

 

juleroser og lerkespore-40pst

I gang med sesongen

rsz_20140425_190831

Omsider er jeg i gang med årets hagesesong. Det har drøyd veldig i år, siden det har vært andre ting som har tatt energi og oppmerksomhet, og det er ikke så mye som et frø i gang i drivhuset heller. Men, dette skal jo være kos og gøy, og da begynner vi når vi begynner.   Foreløpig aker jeg meg langs det store Skogsbedet, hvor Magnolia stellata, innkjøpt for kr.149,- eller noe på Rema1000 i fjor, blomstrer av hjertens lyst.  Foran der står Paeonia mairei, som har 6, eller var det 7 knopper i år, og er på bristepunktet nå. Det er knopper på den til dels mishandlede, lille rhoddisen bak der, og det er liv i magnoliaen ved siden av der igjen. Sistnevnte blomstrer kanskje i min levetid, men den som venter på noe godt osv.   Jeg har uhorvelig mengder med gress i bedet, – tror det må komme av prydgresstuene jeg (feilaktig, sukk) har satt i bedet. Nå er det bare en tue igjen, og den skal flyttes til utkanten/bakkanten av bedet i år.

A propos, – jeg fikk en Gulveis-rot av en av de hagegale i fjor, tror det må ha vært Anne Torhild, stemmer det?  Jeg trodde jeg hadde kverket den med tørke i et anfall av forglemmelse i fjor, men ser her!  Smilefjes med åpen munn

rsz_20140425_190856

juli 2014
M T O T F L S
« jun    
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
28293031  
Bloggurat