Hettie, Lettie og Nettie vokser opp

HettieLettieNetti4

 

(alle bildene er klikkbare)

Etter som svaberg og fredelige områder nede ved sjøen er blitt bebygd, er det blitt stadig vanskeligere for travle måkeforeldre å finne trygge steder å oppdra sine håpefulle. Dermed har de tydd  til skråninger og hustak her litt lenger opp i lia.  De siste årene er forsommertida dermed blitt preget av flygende helter som skriker og bedriver forsøksvis truende flygeatferd når folk og katter kommer for nær reir og kyllinger.

Disse tre kamuflasjefargete nøstene har for tiden sitt barneværelse ved huset her. Litt på tunet og mest foran huset, hvor foreldrene nok har fornemmet at et felt med flisdekking er den perfekte bakgrunn for flisfargete nøster.

HettieLettieNetti3

Vi har smeltet totalt, og har døpt dem, som du skjønner. De har ikke helt lært å holde balansen ennå, så de vakler omkring her og slår ut med de dunkledde utvekstene som skal bli vinger en dag, mens de skriker og skriker etter mat, og skiter ned det meste.  Hageslangen er god å ha.

 

Det ser ut til at to av dem holder mye sammen, mens den tredje ofte tøffer omkring for seg selv og uforsker det meste.

 

Men det ser ut til at alle tre trives sammen også.

Er de ikke søte!?

HettieLettieNetti2

Det ser nå ut til at foreldrene har begynt å venne seg til oss, i alle fall min kjære. De skriker ikke lenger når han går ut og beveger seg i nærheten av kyllingene. Jeg håper de snart aksepterer meg også.

 

Nyhet på parfymert.no

I dag har jeg opprettet en parfyme-/duftordliste på Parfymert.no. Klikk på skillearket over toppbildet og velg i nedtrekksmenyen, så er du der. Håper lista kan være til nytte og glede for noen :)

Akeleietiden

Akeleier2015c

 

Det må jo lages en post hvert eneste år, for å hylle disse skjønnhetene, som aldri er like fra år til år, ivrige som de er til å blande arvestoff med hverandre. Nå er de i full gang igjen, og kommer sammen med Bjørnerota, som blomstrer og dufter som bare det bak der, og innerst i bedet kommer de gamle, gule dagliljene som jeg er så glad i.  Ser du humla? Man er jo happy for hver eneste en for tida, og jeg tror min hage er bortimot optimal for dem, så ustriglet og relativt mangfoldig som det er her :)

Akeleier2015a

 

Hva skal man si, egentlig? Det er bare å ta inn og nyte, og holde pusten litt, for snart er de ferdige for året, og andre tar over.

Akeleier2015b

Rochas Femme – er de gamle eldst?

RochasFemme

I 2010 fant jeg et bra tilbud på duften Femme fra Rochas, og innlemmet den i samlingen. Som du ser er den faktisk blitt brukt en del, og den er virkelig deilig, så det er ikke så rart.  Min flaske er en edt.

Dette er en klassiker, og som med alle klassikere etterhvert ; de er blitt reformulerte etter at IFRA (International fragrance association),  av ulike (mer og mindre velbegrunnede)  årsaker legger stadig nye parfymeingredienser til sin forbudt-liste.  Reformuleringer skjer også av andre grunner, som feks parfymehusets behov for å nylansere og fornye gamle storheter for å øke salget.  Dermed er det åpning for diskusjoner om hvilke utgaver som er best – de reformulerte eller de tidligere utgavene  (som det kan finnes mange utgaver av).  De fleste parfumistaer ser ut til å ha som standardholdning at de eldste er best, og prisene på gamle skatter kan bli høye. For eksempel ligger det i skrivende stund en gammel Joy de Patou i parfum på Ebay, som det forlanges vel 2000 kr for.

For en tid tilbake så jeg en anmeldelse av Rochas Femme pdt (parfum de toilette), en vintage utgave, hvor den ble lovprist i lange baner. Selvsagt trigget dette nysgjerrigheten, så jeg bestilte meg 3 ml til testing og litt til. Jeg er veldig usikker på datering, både når det gjelder den jeg har flaske av, som altså ble kjøpt i 2010 og derfor ikke kan være nyeste utgave, og pdt-en. Selger oppgir ikke alder, de opplyser bare at duften ble introdusert i 1944, men det kan man i og for seg si om min edt også. Det er en viss mulighet for at min er laget etter nittitallsoppskrift, men sånt er relativt umulig å få greie på. Pdt er antakelig fra åttiårene, men jeg er altså langt fra sikker.

Pdt er skapt av den berømte parfymøren, eller »nesen» Edmond Roudnitska, og Olivier Cresp sto for reformuleringen i 1989. Det sies at Roudnitska lot seg inspirere av Mae West , og at han så for seg en malingsfabrikk og en søppelplass da han skapte originalen, som var tiltenkt Marcel Rochas’ kone. Tenke seg til, – og forstå det den som kan.  I alle fall, – dette er ingen duft for småpiker…

Noter Femme

Selger av pdt-en (Surrender to chance, – se lenke i høyre stolpe her) oppgir notene til å være:
plomme, bergamott, krydder i flertall, bulgarsk rose, immortelle (evighetsblomst), ylang ylang, jasmin, ambergris, musk, oakmoss og sandeltre,
Notene jeg har listet opp nedenfor har jeg funnet på Parfumo. Det er ofte slik at litt ulike noter oppgis på ulike steder.

Topp pdt: Fersken, plomme, rosentre, sandeltre, sitron
Topp edt: Aprikos, bergamott, fersken, plomme, rosentre, kanel, sitron

Hjerte pdt: Bleiktjafs (oakmoss), jasmin.
Hjerte edt: Nellikspiker, iris, jasmin,rose, rosmarin, ylang-ylang.

Bunn pdt: Ambra, lær, musk, patsjuli
Bunn edt: Ambra, benzoin, bleiktjafs, lær, musk, patsjuli, vanilje

Det som er veldig interessant og spennende her, er at selv om ingrediensene er til dels ulike i de to utgavene jeg har sjanset på at jeg har, så lukter de veldig likt.  Jeg antar at det i den nyeste utgaven er brukt flere (til dels syntetiske) ingredienser for å oppnå noe som ligner dybden og særpreget i de organiske ingrediensene, feks  bleiktjafs, sandeltre og ambra, som er brukt i pdt.  Slike ingredienser er dels blitt forbudt, dels regnet for uetisk og dels fryktelig kostbart og vanskelig å få tak i.

Jeg sprayet en god dose pdt på venstre håndledd, og tilsvarende dose edt på høyre håndledd, og så begynte snusingen.

smelling-perfume-600x450

Åpningsnotene er kraftige, krydrete, fruktige. Fersken trer tydelig fram. Sandeltre bidrar til at pdt oppleves mykere, rundere, kremet, og ikke så søt og sitrustydelig som edt.

Innenfor første halvtimen skiller pdt seg ut ved å oppleves litt »dirty» i kantene, balanserer akkurat perfekt på kanten mellom nytelse og ubehag. Kryddernoter som minner om kummin og karry, og sitrus holder spensten på plass. Glir over i noe woodsy etterhvert.  Edt preges av kanel, rose, nellik aprikos og sitrus, altså mer frukt og blomster, og mindre krydder.

Nå holder begge seg ganske uforandret i et par timer, og skiller seg fra hverandre ved at pdt er rundere, mørkere, skitnere, mer trepreget, bedre »samlet» og mer voksen enn edt, som er skarpere med mer sukkertøy- og blomsterpreg.  Begge er fantastiske, hver på sin måte.

I bunnotene preges pdt av en samlet, rund duft av musk, ambra og rose, den er dyp og varm og sexy. Jeg får assosiasjoner til svakt opplyste rom med tepper, puter, draperier og sjal i kostbare kvaliteter, hvor det foregår unevnelige aktiviteter.  Edt, derimot, er betraktelig skarpere opplyst, også preget av rose, men ganske såpeaktig – på en god måte – med kanel og litt rosmarin, og med noe som minner om vetiver/skarp sitrus.

Hos begge varer drydown i time etter time etter time, og begge er fortsatt  – hver på sine måte – fantastiske dufter.

Jeg kan ikke svare på om jeg foretrekker den ene framfor den andre, faktisk. Det svinger i favør av den ene og den andre i hele duftforløpet, og jeg har konkludert med at jeg er glad jeg har de 3 ml med pdt, men at det ellers holder med edt på flaske, så lenge jeg har den utgaven jeg har.

 

17.mai-duften

 

Gratulerer med dagen!  70pst6489

Som alltid på 17.mai;  Chr.Diors Diorissimo.  I år blomstrer liljekonvallen i hagen også, så det ble for fristende med bilde.  Nærmere presentasjon av duften finner du her .

Enno ein gong…

Jeg har ikke vært ved Rondane, men jeg har vært i hagen og i drivhuset i dag, og hatt årets første hageflyt. Alle som har hatt den vet hva det er. Du begynner med en ting, og så skal du bare en annen ting, og så tenker du at nå er det nok for i dag, men så skal du bare enda en ting, og sånn går timene. Plutselig innser du at kroppen verker og at du både er sulten og tørst, og at neglene, som du har brukt hele vinteren på å pleie til akseptabel status, atter er redningsløst fortapt – i alle fall på denne sida av november eller så. Det er bare deilig!

Plenen(e) har fått seg en klipp, og kantene også, jammen meg. Vi har kjøpt ny plenklipper og den gjør pent arbeid, men er litt knotete å holde og stor/tung å håndtere, så jeg er litt skeptisk, men det går nå.  Jeg hadde med meg øynene og lukekloa mens jeg holdt på, så diverse uønsket fikk bøte med livet.

 

Jeg tok for meg drivhuset, fikk lagt nedi undervanningsduk, barkduk og jord i de blå dunkene, og dermed er tomater, agurk og chili plantet.  Squashen må vente litt før den kommer ut, tror jeg – eller er det varmt nok i snitt i løpet av døgnet nå?  Må sjekkes ut.

Innimellom alt det nyttige har jeg falt helt i staver over den tidlige peonen min, paeonia mairei, som dufter!  Det noe så intenst og aldeles vidunderlig også. Tenk at jeg ikke visste det!  Jeg måtte instagramme den, og så måtte jeg ta et par videosnutter og vise fram denne og rhododendronene som også blomstrer nå – og fuglesangen!  Rhododendron luteum, som er knallende gul, dufter også. Den parfymerer hele hagen når den går skikkelig i gang.

 

Hva ellers? Jo, jeg har gravd meg gjennom plantekarmen foran kjøkkenet som er tiltenkt squashplanten. Der hadde min kjære og/eller svigerfar i sin snillhet og visdom plantet en mynte som de ville redde da vi rensket foran huset i fjor for å legge ferdigplen…..  Jeg grov opp en gedigen rot og fikk den plantet i en stor krukke ved kjøkkenterrassen, og for øvrig tror jeg at jeg fikk opp alle røttene.  Øvrig fangst: 12 iberiasnegler i tenåringsstørrelse. De er ikke mer.  Ellers har jeg lagd »bro» for rosa helenae ‘Hybrida’, som dermed skal få anledning til å slynge seg magisk vakkert over stien inn til kvistkomposten. Gleder meg til blomstring!  Resten av det jeg fylte timene med er vanskelig identifiseribart – det er sånn med alle skal bare-ne.

Gulveisen, som har overlevd til tross for mer enn på grunn av, har til og med lagt seg ut litt. Den er bedårende.

gulveis

 

Trillium, strålende hvit og vakker dukker opp år etter år. Den mørk røde jeg hadde under hjertetreet kom ikke opp i år.

trillium

 

Borte ved berget er ett av yndlingsmotivene. Euphorbia og helleborus i skjønn forening. Og en løvetann  :)

euphorbia og helleborus

Året 2014 i dufter

Det er ikke for tidlig å oppsummere fjorårets duftvalg nå, – det er tross alt mai… hahaha!

Jojo, men selv om det er litt seint, så synes jeg at det er gøy å kunne gå tilbake og se litt sånn oppsummeringsmessig på hvilke dufter som fikk komme ut av skapet, hvilke som ble brukt mest, og hvilke »hus» som har vært mest populære.  I 2013 gikk det slik.

Hver eneste dag (nesten) noterer jeg dagens duft på en Twitter-konto jeg har reservert til denne bruken, og så registrerer jeg i tillegg i en parfymedatabase som heter Parfumo (.net)  Både Twitter og Parfumo har sine begrensninger når det gjelder analyse av registreringene, så der er man overlatt til manuell telling eller regneark. Det siste har jeg liksom aldri kommet til.  Det kan jo være litt koselig å sitter her og tukle litt også.

Til saken.  Jeg har tatt for meg måned for måned og kåret de jeg har brukt mest og nest mest som månedsvinnere, og så har jeg sjekket hus også måned for måned. Testing av småprøver er ikke tatt med.

Januar

Givenchy III fra Givenchy og Daim blond fra Serge Lutens var mest i vinden denne måneden.  Mest brukte hus: Serge Lutens.  Totalt antall dufter brukt: 21.

Givenchy III er en floral chypre, med sitrus, blomster og amber. Den får sin særlige karakter fra tagetes, som er den noten som får mitt hjerte til å smelte.

Daim blond er også regnet som en floral chypre, men den er veldig ulik den forrige. Daim blond har noter av krydder, lær, aprikos, hagtorn og iris, og er nesten umulig å beskrive. Noen ganger dufter den superdyre skinnhansker, noen ganger plastilina og noen ganger fruktig blomstrende.

jan14

 

Februar

Midnight poison fra Chr.Dior og Passage d’Enfer fra L’Artisan Parfumeur var mest populære. Mest brukte hus: L’Artisan parfumeur. Totalt antall dufter brukt: 15.

Midnight poison er en orientalsk, trepreget duft (oriental woody), med sitrus, rose, patsjuli, amber og vanilje i notene. Den har noe kamferaktig ved seg som jeg elsker.

Passage d’Enfer er også en orientalsk, trepreget duft (oriental woody),  som inneholder lilje, røkelse, musk og trenoter. Den dufter av våt stein og lett lilje/  røkelse. Dette er en av duftene jeg bruker og bruker og bruker, og som alltid gir tilfredsstillelse til sansene de dagene man ikke vet hva man skal gå med, eller de dagene hvor det er bare Passage som duger.

Feb14

 

Mars

Passage d’Enfer og Seville a l’Aube, begge fra L’Artisan parfumeur var vinnerne i mars.  Mest brukte hus: L’Artisan parfumeur. Totalt antall dufter brukt: 15.

Seville a l’Aube er en orientalsk-floral (oriental floral/floriental) duft som skal gjenskape en stemning av natt i Sevilla, hvor du står under et blomstrende appelsintre, med nesa i den lavendelduftende halsgropa til den du står nær, og betrakter et katolsk opptog med svingende røkelseskar. Det er honning, det er appelsinblomst, det er lavendel og olivenblomst, og det er helt fantastisk. Fungerer like godt på kaldeste vinteren som om sommeren.

mars14

 

April

L’Instant edp fra Guerlain, Tubereuse criminelle fra Serge Lutens og Nu edp fra Yves Saint Laurent ble mest brukt i april. Mest brukte hus:  Serge Lutens.  Totalt antall dufter brukt: 13

L’Instant edp er en nydelig,  relativt kompleks orientalsk-floral duft, med sitrus og eple, flere blomsternoter (iris, jasmin, ylang-ylang og magnolia) og med bl.a. musk, amber, honning og vanilje i bunnotene. Dette er en av hjørnestolpene i samlingen. Den har dybde og personlighet, er nydelig satt sammen, og fungerer nesten alltid til få meg til å føle meg selvsikker og feminin.

Tubereuse criminelle er en floral duft, som er bygget opp omkring den bedøvende sterktduftende blomsten tuberose (har ingen ting med rose å gjøre), appelsinblomst, jasmin og krydder (muskatnøtt, nellikspiker, vanilje) balsamisk tre og musk. Duften er helt fantastisk, og perfekt til de dagene man kjenner at man føler seg sterk og klar og ikke til å pille på noen steder.  Brochmann har beskrevet den slik: «De første ti minuttene er som å bli slått gjentatte ganger med en skiftenøkkel dyppet i mentol. Holder du ut julinga vil du imidlertid bli belønnet med å få hvile hodet i et fang av myke blomster.»  – og det er så sant som det er sagt !

Nu edp er en krydret oriental (oriental spicy) med noter av sitrus, kardemomme, orkide, jasmin, pepper, røkelse, treverk og musk. Den er varm, deilig, nydelig. Hadde jeg hatt silkekjole og pels hadde Nu vært et aktuelt valg, om du skjønner.

april14

 

Mai

En av de to månedene (den andre er oktober) hvor jeg har vært »all over the place» og ikke kunnet samle meg noe særlig om noe som helst.  Jeg kan ramse opp de jeg har vært mest innom i denne måneden; Cristalle eau verte fra Chanel, Iris nobile edp fra Acqua di Parma, Extravagance de Amarige fra Givenchy, Passage d’Enfer, Bal a Versailles fra Jean Desprez, Brasil dream fra Estee Lauder.  Totalt antall dufter brukt: 26.

Cristalle eau verte er en sitrusfrisk,  grønn floral, med sitron, bergamott, appelsinblomst og diverse andre blomster, som feks iris, og musk. Dette er en veldig fin sommerduft, som oppleves forfriskende, men ikke skarp.

Iris nobile edp er en floral woody musk, med vekt på iris. Den inneholder også andre blomster, og sitrus, men sitrusen er lavmælt her.  Det er oakmoss (bleiktjafs) og patsjuli i bunnotene, noe som gir den et preg av chypre. Iris nobile er en seriøs, vakker duft som passer til pels og luksuriøse omgivelser, men den kan funke fint en tirsdag på jobb også.

Extravagance de Amarige er er grønn floral duft. Den inneholder noter av nesle, rosa pepper, iris, tagetes, ringblomst, jordbær, cedertre, blåregn osv. Den er søt og herbal, med et lite »bitt» som redder den fra kjedsomheten. Det er sjelden jeg plukker den fram, og det skyldes nok at den mangler litt av den retningen/personligheten jeg finner hos mange av yndlingene. Men, bevares….

Bal a Versailles er en oriental, med et utall ingredienser. Den oppleves krydderblomstrende til å begynne med, og tørker ned til et inntrykk av feminin, innestengt støvethet, som innsiden av en godt brukt dameveske. Minner om Miller Harris’ L’air de rien.

Brasil dream er en sommerduft. Fruity floral, som de kalles. Det er ananas, guava, appelsin, sitron, bergamott, kokos, jasmin, litt treverk. Hele fruktbollen med en tropisk blomsterkvast ved siden av. Deilig etter dusjen mot slutten av en skikkelig varm sommerdag (eller om vinteren, om man vil spraye litt, lukke øynene og drømme om sommer).

mai14

 

Juni

Guerlain Terracotta de parfum fra Guerlain og DKNY Women fra Donna Karan New York var denne månedens mest brukte. Mest brukte hus var Guerlain.  Totalt antall dufter brukt: 15.

Terracotta er en sommerlig floral med noter som minner om solkrem. Tropiske, hvite blomster, kokos, vanilje og sitrus. Perfekt finværs sommerduft. Ferie på flaske.

DKNY Women er en floral fruity, men veldig ulik alle andre jeg har snust på fra denne kategorien. Den dufter tomatblader, våt betong, frisk sitrus, nyvasket, vår, sommer. En storfavoritt, som jeg tror jeg alltid må ha i skapet.

juni14

 

Juli

Honour woman fra Amouage og Chanel no.19 fra Chanel var månedens vinnere. Mest brukte hus var Amouage. Totalt antall dufter brukt: 10

Honour woman er en av de store elsklingene som jeg er veldig glad for å ha i samlingen.  Den er en oriental floral, med noter av pepper, koriander, rabarbra, hvite blomster, nellikblomst, røkelse, lær, amber.  Den er på samme tid tett og lett i uttrykket. Balanserer perfekt mellom søt og syrlig og har dybde og sjel i all sin enkelhet. Amouage tuller ikke med råvarene, og det merkes! Liker du fruktige blomsterdufter med dybde og sjel, så prøv denne, – den er ren bliss!

No.19 edp er en klassisk, grønn floral, som dufter av eleganse og fordums kvalitet. Det er lukten av kraftig »grønt» blandet med sitrus, blomster og mose/treverk som bare Chanel kan gjøre det. Den er også en må-ha i samlingen, og jeg er veldig glad for at jeg har en utgave som fremdeles står for noe. Den nyeste reformuleringen har dessverre tatt Chanel ut av no.19.

juli14

 

August

Amaranthine fra Penhaligon’s, Chanel no.19 edp og La Chasse aux Papillons fra L’Artisan parfumeur var månedens vinnere, og de tre husene delte førsteplassen. Totalt antall dufter brukt: 14.

Amaranthine er en oriental floral. Varm, grønn, krydret, søt på en nydelig måte. Den har noter av kardemomme, nellikspiker, koriander, sandeltre, freesia, nellikblomst, tonkabønne, rose, vanilje, melk… Myk, men med substans, innsmigrende, nydelig. Deiliglekker.

La Chasse aux Papillons (sommerfugljakt) er en floral, med noter av hvite blomster (tuberose, jasmin, appelsinblomst) og lindeblomst. De hvite blomstene brukt her, som ellers kan være temmelig overveldende og indoliske/animalske, er her myke, lette og lyse. Den er ren, skjær sommerlykke. Ingen mørke skygger noe sted. Nydelig.

aug14

 

September

Tre vinnere igjen. Passage d’Enfer fra L’Artisan parfumeur, De profundis fra Serge Lutens og Carnation fra Mona di Orio.  Mest brukte hus var L’Artisan parfumeur. Totalt antall dufter brukt: 17

De profundis er etter min mening et rent mesterverk. Det er en kald floral, som gir samme inntrykk som når du kommer inn på en blomsterbutikk (særlig kjølerommet)  når krysantemene er i sesong. Kjølig, krydret, litt alvorlig duft, som likevel legger seg som balsam på sjela. Noter: grønne noter, fiol, jord, krysantemum, røkelse, plommetre.  Fargen er helt riktig til duften. Jeg fikk kjøpt en brukt »bell jar» fra en annen parfymeinteressert, og det er jeg utrolig glad for. De er ellers voldsomt dyre, disse flaskene.

Carnation er en orential floral med noter av nellikblomst, pelargonium, sitrus, treverk, nellikspiker, sitrus, fiol og hvite blomster. Den er vanskelig å beskrive – men den dufter av »parfyme» på en interessant, krydret, varm måte. Elsker den!

sept14

 

Oktober

Den andre av de to månedene hvor jeg vinglet fra blomst til blomst. Vinner var Carnation fra Mona di Orio, og så var jeg innom Nu edp, Louanges profanes fra Parfumerie Generale, Ancient recins (parfymert kroppsolje) og Amaranthine.  Totalt antall dufter brukt: 17.

Louanges profanes er nok en oriental floral. Den er inntrengende treverk- og balsamduftende av lilje, røkelse, kvae, hagtorn og neroli. Den er lun og varm og koselig, som et velbrukt ullteppe.

okt14

 

November

Fransk klassikermåned. Mest brukt var No.5 edp fra Chanel, og Rive Gauche fra Yves Saint Laurent. Mest brukte hus: Chanel.  Totalt antall dufter brukt:  17.

Chanel no.5 edp (første gang lansert i 1921) trenger vel knapt presentasjon, men den dufter fordums eleganse uten et øyeblikk å bli irrelevant og utdatert.  Den hører inn under gruppen florale aldehyd-dufter, og er preget av sitrus og aldehyder i toppnotene, fulgt av rose, liljekonvall, iris (blomster og rot) og jasmin. I bunnotene finner vi bl.a. sandeltre, bleiktjafs, vanilje, amber og patsjuli. Denne duften er så velbalansert og dyktig blandet, og med gode råvarer, at det liksom ikke er noen ting som stikker seg ut, den er bare deilig og elegant fra første dråpe til de siste duftmolekylene løfter seg fra huden atskillige timer seinere. Det er ikke alltid jeg føler meg i humør til å bruke denne, men innimellom er den bare helt perfekt, og da er det vanskelig å velge noe annet.

Rive Gauche er også en floral aldehyd-duft, også en berømt klassiker, men denne ble skapt på 1970-tallet. Notesammensetningen er kompleks og rik, men det som stikker seg ut i duftbildet er rose, fersken, kaprifol, og en drydown som er  preget av chypre-lignende fornemmelser, som antakelig skriver seg fra bleiktjafs – men også sandeltre, vanilje og amber gjør seg gjeldende. Jeg har samme forhold til denne som til no.5; bruker den relativt sjelden, men blir helt blåst av banen over kvalitet og nytelse hver gang jeg plukker den fram.

nav14

 

Desember

I denne måneden kjøpte jeg på impuls Paestum Rose fra Eau d’Italie og det satte sitt preg. De øvrige som kom høyt opp på listen var L’Heure bleue edp og Vol de nuit i parfum fra Guerlain. Totalt antall dufter brukt: 14

Paestum rose er en floral woody musk-duft, som består av  rose, omgitt av pepper, koriander, artemisia (malurt), røkelse, myrra, treverk, osmanthus, papyrus og musk. Det er myk rose, gjort bare nesten »stikkete» av pepper og bitter artemisia, og rosen ligger på et bord av kostbart treverk. Duften er fantastisk behagelig samtidig som den er spennende og gir lyst til å utforske mer og mer. Det er nesten så man vil gnage av seg armen. Vanedannende, og jeg har måttet sette den bort av og til for at andre dufter også skal få komme til.

L’Heure bleue, en oriental floral av de store. Duften er stillferdig, litt melankolsk, velkomponert, vakker. Tidløs og elegant, og den slipper deg ikke til hvilken som helst dag, selv om den fint kan brukes på hverdager. Den åpner med krydret/søt anis og bergamott, går over i myke, pudrete noter av  rose, nellik, nellikspiker, tuberose, fiol og neroli. Basen består av vanilje, tonkabønne, iris og benzoin.  Av og til brukt som soveparfyme.

Vol de nuit er en såkalt »woody» parfyme.  Den åpner mykt, grønt og friskt med sitruser og påskeliljer, glir over i noter av nellik, rose, påskelilje, iris, fiol og vanilje, og støttes av og avsluttes med krydder, sandeltre, musk, orrisrot og  bleiktjafs.  Hele komposisjonen vandrer fram og tilbake mellom det friske og det myke,  treverk og lette blomsternoter.  Vidunderlig duft!  Flakongen må nevnes her;  Duften, som ble skapt i 1933, er kalt opp etter Antoine Saint Exuperys andre roman ‘Night flight, en fantasieggende historie om kjærlighet og romantikk i flyhistoriens første år, og flakongen har et relieff som skal assosiere til en flypropell i bevegelse.

des14

 

Seierspallen

Pallen14

 

 

 

 

 

Våronn igjen, plutselig

Her blogges det neimen ikke daglig, kan du si, og haging blir bare helt sporadisk meldt om.  Årets våronn er for lengst i gang. Jeg har tatt for meg alt av bed i hagen bak huset – nesten,  det er bare den delen av skoghagen som ligger nærmest skogen som mangler vårrydding nå.  I går og i dag har jeg – nærmest på impuls – tatt for meg bedet ved uthuset, som ligger solåpent og herlig foran huset. I denne delen av hagen har vi skvallerkål (bak huset har vi »bare» Kveke, Korsknapp og Brennesle + + + + ).  Bedet ved uthuset har vært infisert av denne »grønnsaken» i flere år, og jeg har i en slags avmakt bare rykket opp bladverk. Helt til nå.

Jeg glemte å ta før-bilde, så du får nyte synet av et nesten ferdigrensket bed, hvor nærmeste enden viser hvordan det var i hele bedet. Jeg har fylt 5 sånne dunker med skvallerkålblader og -røtter. Mest det siste.

Uthusbed med skvallerkål

I dag ble jeg ferdig, men illusjoner har jeg ikke. Selv om jeg har vært ca. 30-40 cm nedi bedet med greip og andre redskaper, og gått gjennom jorda etter rotbiter omtrent dl for dl, så regner jeg med at styggedommen dukker opp igjen. Da står jeg klar med bekjempelse. I morra sprøyter jeg i skråningen på utsiden av bedet.  Vennligst ingen bemerkninger om hvor godt det er med skvallerkålsuppe. Vent til høsten, – da skal jeg orke å høre om det  ;).   Etterpåtanke:  nedi all skvallerkålen fant jeg en plante jeg var sikker på hadde lidd kvelningsdøden for lengst, nemlig den søte lille Hosta ‘Mouse ears blue’ (jeg tror det er den blå jeg har). Den struttet på ingen måte, men var klart levende, så nå har den fått komme opp i lyset, i karantene i potte til jeg har fått renset den for absolutt alt av skvallerkål før den får komme i bed bak huset.

Etter fullført dåd. Puh  :)

Uthusbed uten skvallerkål

 

Når man vandrer slik fram og tilbake i noen timer, så får man jo også øye på, og øye for, skjønnheten som til og med finnes i forhatt ugress. Jeg tenker at Korsknapp ville vært en ettertraktet staude hvis den bare ikke var så inni hampen »villig».

korsknapp

 

Før jeg gikk inn til den varme dusjen tok jeg for meg tunbedet og grovrenset der også. Jeg er kommet til at grovrensing stort sett holder, og dermed tar det meg ikke lenger to måneder å vårrydde bedene. Det var en grei erkjennelse!

»Rødslurpen»

Evt. »Rødspetta», kjært barn har mange navn.  Rødstrupe, for ordens skyld.  Vi har hatt denne finingen på besøk på foringsplassen vår i det siste. Den er ofte litt tilbakeholden der, men nå er den visst varm i trøya.

Rødstrupe2

Jeg fikler fremdeles

Nylig oppdaterte jeg til nyeste versjon av bloggtemaet jeg bruker, og har slitt med  å få utseendet helt på plass etterpå. Det som gjenstår nå, er å få toppbildet til å stå stille, og ikke rullere med disse standardbildene som temaet byr på.  Jeg får det ikke til!  Skulle en vennlig sjel der ute med peiling på slikt (tema: Atahualpa) se dette, så ikke nøl med å ile til åstedet !  Jeg har bedt om hjelp på temasiden på WP, men det går så seeeeiiint ….

 

Jaja, – ellers er det deilig, rolig romjul,  med alt for mye mat og drikke, rikelig med søvn og lesestoff, og i det hele tatt herlig.  Det er til og med kommet snø 😀

juli 2015
M T O T F L S
« jun    
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728293031  
Bloggurat