Hagen 2018

 

Nå har det gått – skal vi se – fem år, tror jeg, minst, siden sist jeg hadde skikkelig hageinspirasjon. Jeg har latt som energien har vært der, og lovet gull og grønne skoger. Jeg skulle luke, jeg skulle flytte planter, jeg skulle….   Men, like lite ble det.

I år har det skjedd noe. Skogsbedet, som på en måte har vært den store sperren, fordi det inneholder så mye skit (kveke, bl.a., voldsomme mengder med kveke), og er alt for stort, er nå, etter felles innsats av min kjære og meg, ryddet og rensket.  De plantene vi skal ha der står der én og én med bar jord mellom seg, og det som skal bort er dels gravd vekk og dels Roundup-et (det er noen stauder som bare ikke lar seg fjerne uten med rå makt og kjemi, for eksempel denne, som er fin, men hallo! Sanguisorba obtusa).  All vanskjøtselen og tida som har gått har også gjort noe med mine finere fornemmelser, så nå er det blitt langt viktigere å få ryddet og rensket enn å ta vare på små frøplanter som kaaanskje kunne bli til noe kjekt. De fleste blir til Geranium phaeum i en uendelighet av sjatteringer i vinrødt uansett, og Phaeum-ene tar kvelertak på alt rundt seg, og om et par år ville hagen ha blitt til et nokså ugjennomtrengelig phaeum- og ospekratt. Huff.   Det er også grunn til å advare mot å plante Koreabronseblad (rodgersia podophyllum)  sånn uten videre. Den er også MEGET villig…

Nå setter jeg spade og greip nedi jorda og vipper opp ting&tang uten å blunke, og tar jeg kverken på noe lovende – vel, – det blir vel stauder å få kjøpt i framtida også, er filosofien.

Jeg merker også forandringen på at jeg nå besøker hagesentere uten ulystfølelse og til og med kjøper noe der, og at jeg i dag – på årets hittil heteste dag – har oppholdt meg i flere timer i et bed hvor jeg har gravd opp noen enorme beist av noen Marikåper, og plantet tre Clematis der beistene sto. Jeg gravde store, flotte hull, som jeg fylte med kukompost og benmel som de nye plantene sikkert vil trives med. Jeg vannet til og med både underveis og etterpå (men ikke si noe til kommunen!).  Vel, det er Clematisene som er årsaken til hele dette innlegget. Jeg vet med sikkerhet at jeg ikke kommer til å huske navnet på dem når lappene forsvinner, og i hvilken rekkefølge de er plantet, så her er altså info til selv:

Nærmest drivhuset: Ville de Lyon
I midten:  Madame Le Coultre
Nærmest trappebedet:  Hagley hybrid.

Ellers ser jeg at både Hjertetreet og min egenhendig sådde Acer unkurunduense halvveis har tatt kvelden. Jeg tror det er tørke som har tatt førstnevnte, og antakelig en kombinasjon av stående vann + kulde som har tatt den andre.  Det er varierende forhold i denne hagen min!  Halvparten av begge er imidlertid i live, så jeg skal beskjære kraftig og håpe det beste.

Magnoliaene klarer seg imidlertid helt strålende, så det fryder jeg meg over.

Nå drar vi snart på ferie i et par uker. Nå vi kommer hjem skal vi ha minigraver inn i hagen. Vi skal bl.a. flytte minimum 2 Rhododendron ut i skogdelen av hagen. Dette kommer det nok bilder av.  Videre skal resten av bedrenskingen gjøres ferdig, og vi skal legge på solide lag med kompostjord fra fyllinga i alle bed.  Resten av sesongen blir det generelt kosevedlikehold, slik at vårsesongen kan startes med mer lyst og glede enn tilfellet har vært de siste årene.

En slags optimisme her, altså. Den som lever får se 😀

 

 

Zoologist Panda extrait de parfum

Panda-2017-scene_1024x1024

Én spray på håndleddet, det legger seg en blank film på huden, og jeg havner pladask! i en diger bolle, fylt med syrlige epler og mandariner med skall, hakket til slush. Noe av bladverket har havnet nedi der og blitt hakket sammen med fruktene, og gir en tydelig grønnfarge til alle de orange duftene. Bollen står midt i et blomsterbed fylt med blomster jeg ikke helt kan se, -noen av dem gir fra seg en snodig, lett ubekvem duft av ganske grønn banan.

Duften av all denne frukten og blomstene er fullstendig overveldende – du kan formelig se hvordan det spruter geysirer med duft fra huden min, – men ikke på en dårlig måte; nesa må hele tiden borti håndleddet og snuse vellystig og nysgjerrig, for det er noe med dette dufthavet som gjør at jeg lurer veldig på hva som nå skal skje….

Etter en god halvtime, hvor duftbildet har holdt seg temmelig uforandret, forlater jeg sofaen, går ned i første etasje og henter meg litt mat, og på vei opp igjen møter fruktbollen meg halvveis opp i trappa. Den ene sprayen dominerer hele etasjen der oppe!

Så glir all frukten litt i bakgrunnen, og jeg kjenner blomsterduftene stige fram og presentere seg litt tydeligere, det er lilje, osmanthus og jasmin, men det er ikke høyrøstede hvite blomster, dette, – de behøver ikke det. De står der liksom og smiler og svaier elegant mot en dypgrønn bakgrunn, og rundt røttene har de nyvendt, deilig, dampende, frisk, brunsvart jord. En lett stikkende patsjuli vever seg inn og ut av bildet og gjør blomster/grønt/jord-inntrykket lett skanky og veldig spennende.

Nå blir jordnoten mer og mer framtredende, og patsjulien får mer av denne grønne, lett bitre, lakrispregede karakteren, som bidrar til opplevelsen av jord, og her kommer lette fruktnoter inn igjen og svever i bakgrunnen, som når du er ute i en sommerhage etter regnet, det damper av jorda og gresset og mosen, og så får du disse slørene av blomsterduft som kommer og forsvinner igjen og svever rundt deg.  Denne fasen varer lenge, er veldig deilig og interessant, og duftsløret virker som det er like vidtfavnende nå, som i starten.

Etter hvert blir duften mer og mer trepreget. Ikke på denne tørre måten som best kan lignes med kraftige tanniner i vin, treet er på en måte søtt og aromatisk og saftig, samtidig som det umiskjennelig er treverk. Patsjuli er med, og så kommer blomstene tilbake i bildet! Vakker, pudret iris vever seg inn og ut mellom treverket, så subtilt at jeg må helt ned i håndleddet for å sjekke, men – jo – det er iris, og det er så lekkert!  Denne fasen varer også i minst et par timer. Nå var det blitt seint og jeg var trøtt og gikk til sengs.

Nå er det dagen etter, klokka er ca. 10 formiddag, og det er fortsatt en tydelig duft av noe søtt og skanky igjen på håndleddet mitt. Jeg oppdager at duftsløret faktisk er intakt fremdeles, når jeg strekker meg etter vannglasset mitt, med armen på vei bort fra kroppen kjenner jeg den. Wow, Panda!

Christian Carbonnel – parfymøren – må være et geni. Måten han bygger opp duftene på, med noter som kommer og går og presenterer seg om og om igjen på litt ulikt vis, og så tydelig! Det er helt magisk. Og måten han behandler jordnoten på ……  jeg bare elsker det.

Denne settes på ønskelisten, det er sikkert og visst.

Jeg vil forresten skryte av spraymekanismen på testeren, sprayen er veldig fin, og du slipper å kave med trykket på toppen. Du trykker forsiktig, og ut kommer den fine sprayen, som lar seg dosere.

Bildet er lånt fra nettsiden til Zoologist

Rødstrømpe

blodrødesokker (4)

Jeg har strikket sokker, jeg. Deilige, tynne ullsokker.  Garnet er merinoull forsterket med nylon, så sokkene skal vare mer enn en ukes tid for en hælgjenger som meg.

Det kommer ikke så godt fram på bildet, men garnet er litt melert, og fargen er dypere enn det ser ut til her.  Jeg har kjøpt garnet av The travelknitter på Etsy, og brukte 62 gram på dette paret. Kjempefornøyd 😀  Mønsteret har Maria Montzka laget, og det heter »Flying north’‘. Konstruksjon av sokken for øvrig har jeg fra min vanlig oppskrift på sokker strikket fra tåa og opp.   Sokkestrikk anbefales, – det går fort, og man får et resultat man kan bruke til noe / gi bort i gave. Jeg skal ha mine helt selv  (jeg har forresten jobbet litt i hagen også….).

blodrødesokker (5)

Hagen, ja.

?

 

Livet er mer enn parfyme og strikking.  Nå har jeg ikke noen unnskyldning lenger. Det nytter ikke med strikking og å være redd for neglene sine, og eksamen er unnagjort, så ja.  I kveld har jeg slått mesteparten av plenflekkene. Min kjære har lovet å ta den siste, den som er minst kronglete, i morra.

Resten av hagetida gikk med til å skule surt på Skogsbedet, som er årets prosjekt (hørt den før?). Bedet er relativt stort, og ble først anlagt som staudebed. Jeg hadde visjoner om driver  av farger, skrått solbelyste med stauder i perfekt harmoni og i raffinerte samplantinger.  Hva fikk jeg?  Stort sett kveke og Geranium phaeum, for å være litt pessimistisk og uggal.  Det er andre ting der også, men slike visjoner som jeg hadde er nok dessverre svært arbeidskrevende.  Og, jeg er i grunnen lat.  Her ser vi et lite innblikk i det som pt er Skogsbedets vakreste pryd.

?

Paeonia Mairei og Magnolia stellata. Og noen Helleborus.

Planen er i år, som de fleste av foregående år de siste 4-5 år, tenker jeg – å grave opp og kaste overflødige Geranium, flytte nesten alle rhododendron ut i skoghagen (det står ca 8 stykker med bra størrelse, innfiltret i hverandre på 3-4 kvadrat  bak i bildet over. Jah – sånn er det blitt, altså. ) Så skal det inn litt vintergrønt og evt annet buskas, og det skal inn vårløk inntil og under alt av busker. Så skal det plantes noen få, tuedannende og veloppdragne høstvakre stauder litt sånn hist og her. Bark på toppen. Og noen tråkkestein.  Det er meningen at det skal bli lettstelt og oversiktlig å luke.  Resten av bedene i hagen her er relativt oversiktlige sammenlignet med Skogsbedet, så de blir overskuddsforetagender etterpå.  Det er planen, altså.

I mellomtida skal vi ha oss en tur ut i verden som snarest, plenen er klippet og jeg har dette å hvile øynene på:

?

?

Aller grønneste jakka

For et års tid siden, tror jeg det var, kjente jeg på behovet for en sånn enkel, lang strikkejakke med lommer, som »alle» har. Leting i diverse butikker gav nedslående resultater.  Ting i min størrelse var oftest helt slaskete, og i alle fall triste med sine svarte og gusjebeige farger.  Jeg fant én jeg likte, i marineblått, men den kostet over 3000 og var ikke optimal, så da ga jeg opp.  Helt til jeg fant denne på Ravelry:

SpringForward15-Boardwalk_716-web_medium2

Den er designet av Amy Miller (Ravelry-lenke, det er mulig du må være registrert der for å få brukt lenken til noe), og modellen heter Boardwalk. Modellen på bildet er strikket i et merino-/kasjmirgarn fra The Plucky Knitter i USA som kalles Oxford.  Som du ser, er garnet litt tweed-aktig, så fargen ikke blir helt flat. Det liker jeg veldig godt.  Jeg bestemte meg for at jeg ville strikke meg en Boardwalk, og at den skulle være grønn. Siden jeg ikke er så voldsomt erfaren som strikker synes jeg det oftest er godt å strikke prosjektene mine i samme garn som designeren har brukt, for da vet jeg at plagget vil bli omtrent som det jeg opprinnelig falt for, så jeg kjøpte meg noen hesper med Oxford, i fargen KellyKellyKelly, og å få gjort det var ikke som å stikke i butikken, det må jeg virkelig si.

The Plucky Knitter lagerfører ikke store mengder med garn i alle baser/garntyper og farger (megautvalg i farger!, og mange lekre garnkvaliteter) som de har på repertoaret.  De har såkalte »updates», som de publiserer i Ravelry-gruppa si, samt på blogg og Etsy.  For disse eventene, som jeg liker å tenke på det som,  forteller de hvilke garntyper som vil bli tilgjengelige, og i hvilke farger. Så offentliggjør de når salget starter og slutter, og hvordan man skal gå fram for å shoppe. Dette er populært garn, så man sitter klar med liste over hva man vil ha, og setter i gang med kjøpingen når klokkeslettet er der.  Litt sånn puls-shopping.

Det er ikke hver gang de har update at det man ønsker seg blir tilgjengelig, så fra jeg bestemte meg for at jeg ville ha KellyKellyKelly i Oxford til de faktisk hadde denne kombinasjonen tilgjengelig, gikk det ca et halvt år.  Ventetiden brukte jeg til å spare……  De tar noenogtredve dollar for en hespe, og med dagens dollarkurs blir dette et dyrt plagg, men som jeg regner med jeg kommer til å elske hett og inderlig og bruke masse.

Nå har jeg holdt på med prosjektet mitt siden i mars.  Den fine garnvinna mi har fått kjørt seg, og jeg har strikket prøvelapper, begynt på prosjektet, ombestemt meg fordi »tekstilet» jeg produserte ble for tett og stivt, rakk opp, og begynte på nytt med tykkere pinner.

Boardwalk_start

Jakka strikkes fra toppen og ned, – min foretrukne teknikk, og garnet er utrolig behagelig å strikke med. Mykt, litt »bouncy», med pent og jevnt maskebilde. I dag er jeg kommet et lite stykke under armene, og har nettopp hatt spennende prøvestund.  Jeg har vært litt engstelig for at jakka skulle bli for stor – og det er ikke pent – men den ser ut til å bli akkurat passe.  Dermed kan jeg si at jeg er kommet forbi de kritiske punktene, og kan sette i gang med den langvarige ferden mot ferdig lengde, ermer og kanter.  Tror dere ikke den blir flott?  Til vinteren kommer jeg  sikkert til å bli referert til som »hun med den knallgrønne, lange jakka» blant folk på jobb som ikke vet hva jeg heter. Hahaha!!

Boardwalk 050516

Bildet er for lyst, og yter ikke fargen rettferdighet.

Acqua delle Langhe – Neirane

edp_neirane1_P

 

Toppnoter
bergamot og iris

Hjertenoter
koriander, kummin, kamille, ylang ylang, geranium

Bunnoter
cedertre, lær , musk.

Neirane er en edp, og er den eneste duften i gruppen florale i dette huset.  AdL beskriver duften som en feminin, behagelig blanding av blomster, lær og musk.

Jeg får en opplevelse ganske i tråd med produsentens beskrivelse.  Lette, myke blomsternoter med hint av  krydder som definitivt er malt koriander, og noe sitruslignende. Sitrusfromasj, kanskje – med litt karamellhint. Og nytt, semsket skinn.  Jeg ville forventet litt »dirt» i og med kummin, men merker ingen ting til det her.

Duften er lineær – endrer seg altså veldig lite de timene den varer på huden (6-7 timer på min hud).  Den oppleves som varm, velbalansert, myk, behagelig,  Søt, syrlig, frisk.  Jeg forestiller meg cashmircardigans i pastellfarger, perler, lette sko, silkeskjerf.  Vår, sommer, renhet, ungdom.    En duft som vil være lett å like for mange, tror jeg, uten å være generisk/for mainstream.

Duften erå få kjøpt i Norge hos  Siri Brodersen  . Det er denne hun – ikke overraskende – selger mest av, og har vært midlertidig utsolgt, men nye forsyninger er på vei inn fra Italia, forteller Siri.  Prøver og flasker føres av First in fragrance i Tyskland, hvor jeg kjøpte mine prøver.

Bilder lånt hos Acqua delle Langhe

 

Acqua delle Langhe – Cerequio

adl cerequioflaskke

 

Toppnoter  
pepper, kardemomme, kummin, røkelse, mandel

Hjertenoter
labdanum, agartre

Bunnoter
amber, vanilje, castoreum civette, cedertre, sandeltre

Cerequio er en eau de parfum, og tilhører gruppen »spiced» sammen med Sarmassa.  Acqua delle Langhe oppgir at duften preges av røkelse og krydder, er for sterke og faste karakterer, i utgangspunktet menn, men at også kvinner vil kunne sette pris på den.

Jeg opplever denne duften som sterk,  kraftig og tett i strukturen, med tydelige krydder, amber og såpepreg fra sandeltreet, og den har et klart fougere-preg. Fougere er en duftgruppe mest rettet mot menn, og karakteriseres av grønne noter, urter, høy. Den er vanskelig å forklare/beskrive, men har man kjent en fougere så kjenner man igjen det karakteristiske seinere.  Både den legendariske Brut og Calvin Kleins Eternity er klassifiserte som aromatiske fougerer.

Jeg kan også skille ut røkelse, og en kraftig oud-aktig aroma av agatreet, nesten i retning lakris.  Bortsett fra toppnotene, som er hovedsakelig krydderkraftige, opplever jeg duften som velblandet og lineær gjennom hele forløpet (anslagsvis 6-7 timer på mitt håndledd), og den er ikke ubehagelig, men helt åpenbart en herreduft.   Jeg vil gi produsenten rett i at den som skal bære denne bør være mer av typen med selvtillit og en viss pondus, enn den bleke puslingtypen.

Merket Acqua delle Langhe er å få i Norge hos siribrodersen.no, men hun har valgt å ikke ta inn Cerequio.

adl PERFUME_CEREQUIO

(bildene er lånt hos Fragrantica og hos produsenten)

Acqua delle Langhe; Sarmassa edp

AdL Sarmassa

Toppnoter
Sitron, appelsin, cedertre

Hjertenoter 
musk, honning, krydder, vanilje, amber

Bunnoter 
kvae og talkum

 

Sarmassa er en edt, og tilhører gruppen »spiced» sammen med Cerequio, som er neste på testelisten.  Produsenten beskriver Sarmassa  som feminin og sensuell, med noter som er velbalanserte og harmoniske.

Jeg sprayer en liten dusj på håndleddet og de komplekse toppnotene bringer meg straks inn i juleassosiasjoner.  Jeg oppfanger ingen sitrusfriskhet i denne. Det er deilig, rund honningsødme, appelsin, krydder og vanilje, og cedertreet gir en skarphet som akkurat balanserer på knivseggen mellom spennende og ubehagelig.  Den knivseggen trives jeg på – for den gir interesse og spenning!  Jeg blir sittende her med håndleddet mot nesa og uhm-e og mhm-e i en times tid, og ser for meg flammende peisbål, kaker fulle av nøtter og frukter og vin, kostbare tekstiler, blomster og alt som er deilig og vakkert og juleaktig.  Krydderne som er brukt her er finslig brukt, og jeg klarer ikke å skille dem ut – bortsett fra vaniljen (som ikke er av det billige, klissete mainstreamslaget, men oser kvalitet), men jeg tror kanskje jeg aner noe stjerneanis, og – i det vi går over i hjertenotene; nellik.

Duften endrer seg egentlig lite i hjertenotene, – det er nelliken, en lett såpete karakter og stadig honningsødmen. Cedertreet holder stand på knivseggen, og totalintrykket etter en time er deilig balsamisk.

Så holder duften seg ganske lineær i to-tre timer, hvor hjertenotene er hjertelig til stede, hadde jeg nær sagt.  Etter anslagsvis seks-åtte timer er det igjen en sjokoladeaktig, varmt trepreget duft som langt fra er sterk, men som antakelig vil virke sterkt på en nese som nærmer seg den varme halsgropa til den som bærer denne duften.   Er det én duft jeg vil vurdere kjøp av fra AdLs kolleksjon, så er det denne.   Skal jeg sammenligne den med en annen duft må det bli Hermés’ Ambre Narguile fra Hermessence-serien, som har samme behagelige, juleaktige balsamkarakter og krydrethet, men som mangler treskarpheten.

Sarmassa er å få kjøpt i Norge hos Siri Brodersen.

 

vanilla beans isolated on the white background

(bildene er lånt fra Acqua delle Langhes hjemmeside)

Acqua delle Langhe; Alba

AdL Alba

 

Toppnoter
sitron, bergamot, neroli, rose

Hjertenoter
rosmarin, geranium, jasmine, olivenblomst, gyvel

Bunnoter  
musk, cedertre, sjøvann

Produsenten omtaler denne duften – en  edp – som en dynamisk og frisk duft som skal virke oppkvikkende og gi en boost av energi.  Alba hører med i gruppen Saline (salt) sammen med Lirano, – som er omtalt her tidligere.

Starter med kraftig, urteaktig sitron-sitrus som minner om 4711, ved inngående nærsnusing kjenner jeg en tydelig geranium med rose-tilsnitt – en note som er litt tricky. Noen ganger blir den påtrengende og hodepinfremkallende hos meg,  andre ganger gir den en ren roseduft, som den virker å gjøre her.  På litt avstand kjenner jeg i løpet av de første 5 minuttene en tydelig rose sirkle seg i lufta framfor meg.  Sitronen og de ellers velintegrerte andre sitrusene følger med over i rosestadiet.

Rosen holder stand i lang tid – sitronen også, og får selskap av en ren og vakker lilje, som etter min smak godt kunne fått litt mer plass – men det er mulig det ville blitt feil i en ‘’salt’’ komposisjon?  Når det gjelder sitronen så kunne denne på dette tidspunktet godt ha roet seg ned etter min smak – det er litt mye skarp skallbitterhet her, som blir litt slitsom sammen med geranium-delen av rosen.  Påstanden om friskhet og boost skal skal ikke imøtegås herfra !

Sitronen gir seg etter et par-tre timer, og gir plass til rosen, som smelter sammen med en treaktig duft, behagelig og rolig.  De marine notene åpenbarer seg ikke på min hud – der var Lirano mye mer tydelig.  For meg er dette en i overkant sitronfrisk rose/blomsterparfyme, som ikke er noe i veien med, men den kommer nok ikke til sin rett på min hud, og det er ikke alltid at en note er mulig å kjenne selv om den er listet. Er du en skikkelig sitruselsker, så anbefaler jeg en sniff.

Varigheten er god, – jeg vil påstå over  6-8 timer, og rosen legger seg som en lett slør rundt bæreren,  et par meter eller så, tipper jeg.

Alba er å få kjøpt i Norge hos Siri Brodersen.

 

(Bildet er lånt hos Fragrantica)

Acqua delle Langhe; Villero

AdL Villero

Villero er den tredje av sitrusduftene til AdL, er en edp,  og beskrives av huset som en »eksplosjon av middelhavets friskhet».

Toppnoter
appelsin, sitron, petit-grain, bergamot, lavendel, kardemomme

Hjertenoter
lilje, rose, rosmarin, jasmine

Bunnoter
»rose wood», tremose, grapefrukt, hvit musk, vetiver

Villero åpner med kraftig sitrus. Det er lett å identifisere friskpresset appelsin og tydelig sitron/skall. Bergamott og lavendel blander seg raskt inn i selskapet, og gir en litt mer »støvete» eller »pudret» karakter.  De første 3-5 minuttene er virkelig det de engelsktalende kaller »mouth watering». Jeg oppfatter ikke den »grønne» bitterheten som petit-grain ofte bidrar med.  Hvis jeg skal assosiere til noe, må det være duftene som svevet omkring oss da vi var i Thailand, hvor det var var sitrus- og blomsterinnslag over alt; frisk, rent, oppløftende, eller følelsen man får når man skjærer opp sitrusfrukter.  Jeg må gi AdL rett i eksplosjon-påstanden på dette stadiet.

Åpningsnotene glir sømløst over i hjertenotene, hvor blomstene og rosmarinen synes svært godt integrert med hverandre, og til sammen gir dette samme rene, friske, og nå langt mer roligere inntrykket – med langt mer sødme.  Kardemommen er i denne komposisjonen holdt lengre bak i duftbildet, så den noe påtrengende plastilina/blyantskrell-noten som ligger langt framme og forstyrrer i flere av de andre (Cannubi og Arborina) duftene fra AdL, uteblir heldigvis her.  Ikke for det – noen bare elsker plastilina og blyantskrell – så det kommer an på nesen som snuser, dette her.

Etterhvert som vi går over i bunnotene får duften et mer treaktig preg, og blir varmere i karakter.  Den rene friskheten beholdes helt ut, men lavendel og musk utgjør til sammen kanskje litt for mye mykhet?  Jeg merker uansett tendenser til at nesa klistres til håndleddet – alltid et godt tegn.

Varigheten på min hud synes å være ganske kort.  Det kan ha noe med den kraftige åpningen å gjøre, som lett gir en forventning om ooomph! i fortsettelsen også, eller med min hudkjemi.  Verd å prøve, for sitrus- og blomsterelskerne.

Oppdatering 5-6 timer seinere: nydelig drydown. Minner om duften av min bestemors treskap, som jeg alltid snuste på da jeg var liten, sikkert tillagt minnet om duften av rosene hennes.

Denne er å få i Norge hos Siri Brodersen

adL Villero sitrus

(bilder lånt hos Fragrantica)

september 2018
M T O T F L S
« jun    
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930

Arkiv

Dagens duft

Siste kommentarer