Parfymeordliste

Jeg merker at jeg,  etter hvert som jeg år ut og år inn holder på med disse duftene,  bruker ord og uttrykk som var ganske »greske» for meg for noen år siden, og som nå er blitt en del av det naturlige vokabularet.  Når man kan knytte opplevelser til ord får det betydning på et annet nivå enn når det bare er et ord.

Nå tenker jeg meg at det av og til (håper jeg) er noen innom her som leser parfymeposter og er nysgjerrige og interesserte, men ikke så kjent med denne »verdenen» ennå. Dessuten er det fortsatt ord og uttrykk og ingredienser som jeg føler meg litt usikker på hva betyr og lukter osv., så jeg googler veldig mye, og har også behov for en ordliste innimellom.  Noe finner jeg på parfymedatabaser som Fragrantica, men det er ikke alltid de er helt utfyllende, de heller.

Derfor vil jeg lage meg en parfymeordliste her. Den kommer aldri til å bli utfyllende, og jeg kommer til å legge til ting etter hvert som de dukker opp.  Jeg henter og samler informasjon fra ulike nettleksika og parfymesider/-databaser.

Parfymekonsentrasjon

Betegnelsene du kjenner igjen, feks edp, edt etc gjenspeiler styrken, eller konsentrasjon av aromatiske bestanddeler i en løsning. Med ‘’løsning’’ menes i parfymesammenheng typisk etanol eller en blanding av vann og etanol.  Kan også være olje.  Intensitet og varighet for en parfyme har sammenheng med konsentrasjon, intensitet og varighet for de aromatiske stoffene som er benyttet. Aromatiske stoffer er parfymeoljer/naturlige essensielle oljer. Kort sagt; jo høyere prosent aromatiske tilsetningsstoffer i en duft, jo mer intens og varig på huden vil duften i utgangspunktet være, men det finnes unntak fra dette som for det meste her i verden.   Noen ganger støter man feks på edt-er som sitter i 24 timer og virkelig sparker fra seg.  Det kommer mye an på kvaliten på og typen aromatiske stoffer som er anvendt.  Noen ganger brukes ulike ingredienser i de ulike konsentrasjonene for å oppnå omtrent samme duft til tross for ulikheten i konsentrasjonen.

  • Parfyme / parfum / extrait vil typisk inneholde 15-40 % (vanligvis 20%) aromatiske bestanddeler.
  • Esprit de Parfum (ESdP); 15.30 % aromatiske bestanddeler. Denne konsentrasjonen er ikke vanlig i salg.
  • Eau de Parfum (EdP) / Parfum de Toilette (PdT); vanligvis 10-20% (vanligvis ca 15%) aromatiske bestanddeler.  PdT er relativt uvanlig å se i salg. Kan også ses som ‘’eau de perfume’’ eller ‘’millesime’’.
  • Eau de Toilettte (EdT);  5-15% (typisk ca. 10%) aromatiske bestanddeler.
  • Eau de Cologne (EdC); Chypre sitrus-type dufter med 3-8% (typisk ca.5%) aromatiske bestanddeler.
  • Perfume mist; en svak løsning, vanligvis uten alkohol, som typisk vil inneholde 3-8% aromatiske bestanddeler
  • Herrenes ‘’splash’’ eller afterhave vil vanligvis inneholde 1-3% aromatiske bestanddeler.


Duftgrupper

Chypre:

Dette er en betegnelse for en gruppe dufter som, i alle fall i utgangspunktet, har noen egenskaper felles, som gir en karakter ved duften – tørr, ikke så søt, lett bitter og skarp –  som gjør at man kan kjenne den igjen som chypre.  Jeg pleier tenke ord som »sofistikert», »alvorlig»  og »voksen» når jeg snuser på en chypreduft, og det er kanskje et symptom på at chypre ikke er sprudlende og lekent.

Selve navnet stammer fra Cotys parfyme Chypre, som er fransk for Kypros.  Duften ble skapt i 1917, og var den første duften hvor denne særegne kombinasjonen av noter ble anvendt.

I utgangspunktet skulle en parfyme, for å fortjene betegnelsen chypre, ha følgende ingredienser/noter: Sitrus, fortrinnsvis bergamott i topp, labdanum i hjertenotene og animalisk/mosepreget bunnoter med utgangspunkt i patsjuli, oakmoss (bleiktjafs) og musk.
Deretter, alt etter hva man ellers tilsetter komposisjonen, kan man finne florale, treaktige (woody/woodsy), fruktige, lærpregede osv chyprer.

Nå til dags ser det ut til at man er litt mer slepphendt med å gi en duft chypre-betegnelsen.  I kjemilabene har man fått fram duftmolekyler som ikke fantes i 1917 og deromkring, men som gir mye av det samme duftinntrykket som en ekte chypre gir, og dermed finnes det nå kjente dufter som ikke tilfredsstiller ingredienskravene som sådan, men som dufter chypre, og derfor altså omtales som det.

Eksempler på kjente chyprer:

  • Chr.Dior, Miss Dior original.  Dette er en floral chypre.
  • Chr.Dior, Dioressence.  En »ren» chypre.
  • Chanel les Exclusifes, 31 rue Cambon, en woody chypre, som mangler bleiktjafs i notelista. Likevel har duften et bleiktjafs-preg, som jeg regner med ivaretas av patsjuli og labdanum, som begge kan stå fram i et utall drakter.
  • Guerlain, Mitsouko. Kanskje den mest berømte av alle chyprene. Den er nå reformulert såpass at magien sies å være borte. Jeg blir ikke venner med den, så jeg er ikke meningsberettiget.

Et eksempel på en duft som ikke er en chypre, men ofte omtales som det,  er Narciso Rodriguez’  For her, som egentlig er en floral, woody musk, men som har duftkarakteristikker som minner om chypre.

Ingredienser vi ofte støter på i notelister, som umiddelbart ikke er så enkle å vite hvordan dufter

Ambergris (Ambra grisea, Ambre grisambergrease, eller grå amber): Ekte ambergris er et sekret fra innvollene til spermhvalen, som kan finnes som klumper flytende i sjøen eller på strendene  på den sørlige halvkule, i hovedsak Bahamas og Karibien. Fersk ambergris har en ganske sterkt lukt av avføring, men med modning og oksidering utvikler den en duft som på sammen tid beskrives som søt, jordaktig, marin og animalisk.  Den beskrives som lignende lukten av isopropanol (alkohol),  men rikere og rundere/mykere, uten den stikkende karakteren til alkoholen. Ekte ambergris brukes fortsatt i parfymeindustrien, men kjemisk framstilte duftmolekyler som etterligner den er også mye i bruk.  Begrenset bruk av ambergris er begrunnet i økonomi, men også etikk,  siden ambergris også har vært hentet direkte fra magen til hvalen, og spermhvalen er utrydningstruet.

Amberlyn:  Et syntetisk framstilt duftemne.  Amberlyn er et »terpen»,  utvunnet av terpentin eller petrokjemikalier som dufter som ambergris.

Ambrette:  Frø av en eller flere planter i Malva-familien (samme familie som vår Apotekerkattost).  Frøene har en søt, blomsteraktig, tung duft som ligner musk.

Animalsk:  Også kalt »skank». Refererer til ingredienser som utvinnes på ulike måter fra dyr.  Det kan være ingredienser som civet, castoreum, musk, og ambergris.  Store mengder av disse stoffene tilsatt en duft vil skape en ganske ubehagelig luktende mix, men brukt forsiktig tilfører de parfymen dybde og sensualitet.  Vanligvis er de naturlige stoffene nå erstattet med syntetisk framstilte molekyler.

Benzoin: En kvae som utvinnes ved å såre barken på flere ulike trær i slekten Styrax.  Bruksområdene er mangfoldige (medisin, matindustri, røkelse etc), men i parfyme brukes den både som fiksativ/stabilisator for å forsinke forringelse av mer ustabile komponenter (essensielle oljer)  i en komposisjon, og på grunn av aromaen, som minner om vaniljeiskrem. Noen varianter har også en duft av kanel. Benzoin er en meget anvendelig råvare i parfymeproduksjon, og blir flittig brukt i dufter med amber, vanilje og orientalske akkorder.

Frankinsence (Olibanum):   En aromatisk kvae som utvinnes ved å såre barken på trær i slekten Boswellia. Navnet frankinsence er engelsk utledet av gammelfransk ‘franc encens»; høykvalitets røkelse.  Duften av kvaen beskrives som balsamisk-krydret, lett sitronpreget med en undertone av nåletre.

Galbanum:  En aromatisk kvae som produseres av planter i slekten Ferula. Plantene vokser hovedsakelig i Iran.  Kvaen har en litt musky, og intenst grønn lukt.  Den brukes i parfymer for å gi assosiasjoner til »grønt» og knuste plantedeler.

Jakaranda:  Se Palisander.

Labdanum:  En klissete/seig kvae som utvinnes på ulike måter fra flere busker innen det som kalles »Rockrose» (cistus ladanifer/cistus creticus),  planter som vokser i Midt-Østen. Dette er hovedingrediensen som brukes når man skal lage amberparfyme, men kvaene har svært rike, komplekse, kraftfulle egenskaper, og beskrives som amber, animalisk, søt, woody, ambergris, tørr musk, læraktig.  Labdanum brukes dermed også som erstatning for ambergris og musk.

Oakmoss / bleiktjafs:  En slags lav, som vokser på hovedsakelig eiketrær, men også furu og pinje i flere land i Sentral-Europa (Frankrike, Spania, Portugal).  Lavet har en distinkt og kompleks duft som best kan beskrives som treaktig, skarp og lett søtlig.  Bleiktjafs som vokser på furu/pinje har en distinkt karakter av terpentin.  I tillegg til å ha sin egen duft har bleiktjafs vært en viktig stabiliserende komponent i parfymekomposisjoner.
Bruk av ekte bleiktjafs er nå – så vidt jeg forstår – forbudt av IFRA (International fragrance association), fordi den kan gi allergiske utslag. Jeg er usikker på grunnlaget for forbudet.
I alle fall jobber parfyme-/duftmolekylindustrien ivrig med å finne molekyler som kan erstatte ekte bleiktjafs.  Det skal visstnok ikke være lett.

Olibanum:  Se frankinsence.

Opopnax:  En kvae som utvinnes av stauden Opoponax chironium, også kalt søt myrra. Kvaen er spiselig og smaker da skarpt og bittert, men brukes som røkelse, da den er svært brennbar. I røkelse og parfyme gir den en duft av lavendel og balsam.

Osmanthus:  En plante (osmanthus fragrans) som er hjemmehørende i Kina.  Blomsten har en distinkt fruktig/floral aroma av aprikos.  Brukes også mye som smakstilsetning i te.

Palisander:  En betegnelse brukt på et treslag som også kalles Rosentre. Rosentre er et fornorsket navn som stammer fra det engelske «rosewood». Det har sitt opphav i at det lukter roser når de feller treet. Treet kalles også for palisander (men er altså ikke samme treslag som har vært brukt i finere møbelproduksjon). Det riktige navnet er Jakkaranda som vokser i tropiske strøk.

Petitgrain:  En eterisk olje utvunnet gjennom dampdestillasjon av bladverk og unge/grønne kvister fra bitterappelsin-treet. Oljen har en grønn, treaktig appelsinaroma.

Rosentre/rosewood:  Se Palisander

Styrax:  Se Benzoin.

Tonkabønne:  Bønner fra et tre som hovedsakelig vokser i Mellom-Amerika; Dipteryx odorata. Bønnene er brune og rynkete, og duften ligner svært på en plante vi finner i mange norske hager, Myske (galium odoratum), som blomstrer om våren, og legger et vidunderlig, søtt duftteppe over hele hagen. Tonkabønnens duft minner også svært om vanilje, og har vært brukt som vaniljeerstatning. Andre dufter som assosieres med tonkabønne er mandler, kanel og nellik (-spiker).

Ylang ylang:  Olje utvinnes fra blomstene på Ylang-ylang-treet (Cananga odorata) som kalles parfymetreet der det vokser; Filippinene, Java, Sumatra, Komorene og Madagaskar . Duften den gir er tett, søt, blomster-/banan-/vaniljeaktig.

Samlebetegnelser/egenskaper:

Balsamisk:  en rik, tung, innsmigrende, klissete, søt duft, vanligvis fra en aromatisk kvae. Tenk på skikkelig god balsamico-eddik, helst modnet på fat, så er du i nærheten duftmessig.

 

 

The_Colour_Of_Scent_1920x1200_by_l8

mai 2017
M T O T F L S
« jun    
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
293031  

Arkiv

Dagens duft

Siste kommentarer