Acqua delle Langhe; Lirano

AdL Lirano

Acqua delle Langhe er et nytt parfymemerke, lansert i 2012 av Alberto Avetta fra byen La Morra i Piemonte, Italia.  Avetta jobber ut fra et ideal om at man ikke skal ty til kjappe løsninger, og kompromissløshet i valg av råvarer, slik at alle ingredienser som brukes i duftene får komme til sin fulle rett.  Avetta skal visstnok ha benyttet en profesjonell »nese» til å skape duftene ut fra sine egne visjoner, men parfymør er ikke oppgitt på hjemmesiden, eller Fragrantica.  Duftene produseres i La Morra, og har navn etter viner/vinmarker i Barolo-egnen. Stedet ser for øvrig ut til å være verd et besøk, noe som for øvrig må sies om Piemonte generelt.

Jeg ble oppmerkesom og nysgjerrig på merket etter at en bekjent har tatt noen av duftene inn for salg i Norge, og bestilte prompte prøver. Lirano, en eau de parfum, er den første ut til prøving.

Toppnoter: 
jasmin, syrin, rose og sjøvann
Hjertenoter:
tørrhøy og patsjuli
Bunnoter:
vanilje, musk og tonkabønne

Jeg har testet den to dager på rad.  På min hud og i min nese starter den med en temmelig skarp, syntetisk sjøvann/musk-note, som kan minne om en del av disse ‘en-note-duftene’ til Demeter og tilsvarende, samt noen av Clean sine.  Ikke spesielt behagelig, men for all del ikke illeluktende heller.  Etter det første minuttet eller så forsvinner sjøvann og musk, og vi glir over i en 4711-aktig sitrus-y note med blyantskrell. Sistnevne er nok høyet, tenker jeg. Under dette, og litt sterkere etter hvert; duft av blomster, med en medisinsk/pepperaktig patsjuli delvis i forgrunn og delvis i bakgrunn. Jeg har forsøkt, men klarer ikke å få skilt ut verken rose, jasmin eller syrin. Etter en times tid har duften utviklet seg til noe mildt og behagelig tre-aktig, altså treverk – lyst og ferskskåret sådant, ikke mose eller grønt bladverk.
Etter 3-4 timer er den borte fra min hud, bortsett fra en relativt likegyldig såkalt skinscent.

Lirano skal »beskrive» en avslappet dag ved havet, hvor duftene fra havet blander seg med duft av blomster og høy fra hager og enger på land. De marine notene sies å skulle være i hovedrollen her, men jeg opplever altså ikke duften slik. Særlig hjertenotene oppleves som litt tunge og »tette», og langt fra den utluftede følelsen jeg ville forventet, men jeg legger muligens en mer nordisk sommerfølelse til grunn her enn det som kan oppleves i Italia om sommeren.  Åpningen er – selv om den (for meg) ikke er så behagelig – interessant, og trenotene mot slutten svært behagelige.

Fragrantica lister den – ikke overraskende – som en woody floral musk, og den lever opp til den beskrivelsen. Min opplevelse av den er at den – ut fra å ha prøvd den kun to ganger, på sett og vis mangler retning og »ryggrad» – den er litt ‘all over the place’, men at den antakelig kan være noe for musk-elskerne?

Alberto Avettas dufter kan kjøpes i nettbutikkene til Siri Brodersen og antakelig i de fleste butikkene hennes. Hun har ikke tatt inn alle åtte duftene, men hun fører Lirano.  På nett kan flasker og prøver kjøpes hos First in Fragrance

(bildet er lånt hos Fragrantica)

 

Kvinner i skimrende landskap

Jeg har nettopp fått meg splitter nytt lånekort på biblioteket, som gir anledning til å låne bøker elektronisk. (Et vidunder!)   De siste dagene har jeg sittet og laget meg en lang liste med bøker jeg vil låne med tid og stunder, og da har det slått meg etter hvert som jeg har skrollet meg nedover side etter side med bokomslag;  omslagene på disse romanene som helt åpenbart ikke er beregnet på menn (hva vet jeg, forresten, det kan godt være at noen av disse også har menn som målgruppe, men jeg har nå mine tvil) ….

Bokomslag med kvinner

 

Jeg mener – ser de det selv, illustratørene og forlagene? De må da det?

Er det noe med at bilder av kvinner med ryggen til oss, på vei bort fra oss, i skimrende, vakre, gjerne pastellfargede landskaper, appellerer særlig til kvinner?  Jeg kjenner på at jeg blir irritert og mistenker at noen har meg mistenkt for å være litt enkel, fordi jeg er kvinne.   Jeg registrerer at bøker i mer »unisex» kategori ofte er mer abstrakte, eller viser mennesker med ansiktet mot oss, i aktivitet på en eller annen måte.   Et eksempel kan jo være disse av Jon Michelet – og jeg ser at genre er noe man kan drøfte, men likevel.

micheletomslag

 Kall meg gjerne sur kjerring, det tåler jeg fint 🙂  Blir du også irritabel, eller synes du dette er dørgende uviktig ?

Søtt, surt og rødt i ettersommeren

Jeg har en husmorraptus om dagen.

Syltedag

Jeg er blitt stolt glad eier av Gundas bok om sylting og safting hele året.  Den kom i posten i dag, og jeg har hurtiglest og kosa meg.  Jeg vil si at dette er en must-have for de av oss som ikke helt har dette med konservering av markens grøde helt under huden pga opplæring hos mor eller husmorskole.  Jeg har ganske lite øvelse i slikt, og Gunda går så grundig og skikkelig og ikke minst praktisk (hun skjønner hva man kan komme på å lure på) gjennom ulike tema, at det rett og slett blir lekende lett og gøy å prøve seg.  Man kan vel si at boka fyller et hull, for det har ikke – som jeg har oppdaget i alle fall, vært bøker om sylting og safting av dette kaliberet på markedet på en god stund.  Anbefales altså på det varmeste!

Nå har jo Gunda blogget oppskrifter flittig i lang tid, så jeg hadde tjuvstartet litt med et par av oppskriftene jeg har fra bloggen fra før.  Nektarinsyltetøyet ble laget for et par dager siden og ble for tynt, så jeg kokte det opp igjen med pektipulver i dag, og nå er det passe tykt.  Agurkene kjøpte jeg i går, og la i saltlake til i dag, hvor jeg skar dem opp og la på sursøt lake med dillkroner og krydder.

Nektarinsyltetøy

Syltede agurker

I helgen lagde jeg – helt i Gunda-ånd, syltetøy av restene av en jordbær- og en bringebærkurv, så nå har vi litt blandings til helgebrødskiva også  🙂

Jordbær og bringebær

Det er gøy å sylte og sursylte når det foregår sånn i liten skala, og jeg gleder meg til å nyte nektarinsyltetøy og sylteagurker til vinteren  😀

Testinnlegg

Publiserer Networked blogs posten min på FB ?

Livets harde realiteter

 

Du husker kanskje Hettie, Lettie og Nettie? Lenge levde de måkens glade dager her rundt huset hos oss, nidkjært passet på av mor og far, tanter og onkler og – forsåvidt – oss,   og foret på litt av hvert, tror jeg . I alle fall moreller og kirsebær.  Så, plutselig en dag, var det bare én igjen, og jeg mistenker alle kattene som også gjør krav på arealet her.  Skal vi si det er Hettie?   Hun tasset rundt her i en ukes tid, mens hun vokste og slo med de etterhvert større og sterkere vingene, og så var hun borte en dag.  Håper hun er ute på holmene og fisker eller noe.

Siste måkeunge

Sommerbuketten

 

Sommerbukett 2015_bloggstr

 

Man må ha et sommerbukettbilde hvert år, ikke sant?  Dette er Fløyelstjæreblomst (Lychnis coronaria), Strandkattehale (Lythrum salicaria) og Stormarikåpe (Alchemilla mollis).  Førstnevnte er glødende magenta i blomsterfargen, og jeg pleier oftest å bli skuffet over fargen som kommer fram i bildet, men nå har jeg rett og slett skrudd på et par ratt og dyttet noen spaker i Photoshop for å få fargen fram.  Jeg ble såpass fornøyd at denne buketten skal få sommerblomstplassen i år.  Det er nydelig å kunne hente sånt inn fra egen hage! Nå skal jeg ut og luke, og holde på tanken om de fine bukettene mens jeg sloss med kveka…

Jeg må forresten også henlede oppmerksomheten på terrassen, som er blitt fantastisk fin etter at min kjære brukte forsommeren til å ligge på alle fire med håndslipemaskin (type strykejern) så det ikke er en flis igjen noe sted (og føttene har det fint!),  og beiset med beis uten pigment etterpå. Ble det ikke fint, vel?

Linsekaker

Vi prøver å holde en delvis vegetarisk livsstil her i huset. Både fordi det er bra for oss og fordi det er bra for miljøet, men mest fordi vi synes det er godt. Hvis det ikke er godt kan det være det samme.

Jeg fant oppskrift på enkle linsekaker hos greenbonanza.com, en inspirerende blogg jeg anbefaler at du stikker innom.  Jeg skal »stjele» mer derfra, det er sikkert.

Ser godt ut, ikke sant?

linsekakemiddag

Dette brukte jeg:

3 dl mungbønner (det skulle være røde eller grønne linser og det hadde jeg ikke akkurat da)
2 dl basmatiris
1 gul løk
3 fedd hvitløk
1 ss linfrø + 2 dl vann; får koke opp og småkoke en liten stund (max 5 min tenker jeg), til blandingen blir litt geleaktig.
4+4 ss lettkokte havregryn
2 ss hakket kruspersille
1 ts sitronsaft (antakelig mer, – jeg skviset en halv sitron jeg hadde liggende)
1 ss hakket timian (friskhakket – bruker du tørr er det nok med 1 ts)
2 ts pepper
2 ts salt/urtesalt

Siden jeg lagde linsekakene på impuls var det ikke tid til bløtlegging, så jeg kokte bønnene i rikelig med vann i ca 40 min. Da begynte de å gå i stykker. Så silte jeg av vannet og skylte dem. Så kokte jeg risen og blandet med bønnene.
Deretter blitset jeg løk/hvitløk i matmølla, og tilsatte bønner/ris og kjørte kort igjen, før jeg tømte oppi linfrøene med vann, krydder og halvparten av havregrynene. Så kjørte jeg mølla igjen til det så passe deigete og samlet ut uten å være helt fullstendig mooshy.  Til slutt rørte jeg inn resten av havregrynene – det gir litt konsistens.

Så brunet jeg kakene i panne med olje/smør, og etterstekte i stekeovn på brett i 20 min på 200 grader.  Det smakte kjempegodt, så dette anbefales!

linsekakerørelinsekaker

 

 

 

Hettie, Lettie og Nettie vokser opp

HettieLettieNetti4

 

(alle bildene er klikkbare)

Etter som svaberg og fredelige områder nede ved sjøen er blitt bebygd, er det blitt stadig vanskeligere for travle måkeforeldre å finne trygge steder å oppdra sine håpefulle. Dermed har de tydd  til skråninger og hustak her litt lenger opp i lia.  De siste årene er forsommertida dermed blitt preget av flygende helter som skriker og bedriver forsøksvis truende flygeatferd når folk og katter kommer for nær reir og kyllinger.

Disse tre kamuflasjefargete nøstene har for tiden sitt barneværelse ved huset her. Litt på tunet og mest foran huset, hvor foreldrene nok har fornemmet at et felt med flisdekking er den perfekte bakgrunn for flisfargete nøster.

HettieLettieNetti3

Vi har smeltet totalt, og har døpt dem, som du skjønner. De har ikke helt lært å holde balansen ennå, så de vakler omkring her og slår ut med de dunkledde utvekstene som skal bli vinger en dag, mens de skriker og skriker etter mat, og skiter ned det meste.  Hageslangen er god å ha.

 

Det ser ut til at to av dem holder mye sammen, mens den tredje ofte tøffer omkring for seg selv og uforsker det meste.

 

Men det ser ut til at alle tre trives sammen også.

Er de ikke søte!?

HettieLettieNetti2

Det ser nå ut til at foreldrene har begynt å venne seg til oss, i alle fall min kjære. De skriker ikke lenger når han går ut og beveger seg i nærheten av kyllingene. Jeg håper de snart aksepterer meg også.

 

Nyhet på parfymert.no

I dag har jeg opprettet en parfyme-/duftordliste på Parfymert.no. Klikk på skillearket over toppbildet og velg i nedtrekksmenyen, så er du der. Håper lista kan være til nytte og glede for noen 🙂

Akeleietiden

Akeleier2015c

 

Det må jo lages en post hvert eneste år, for å hylle disse skjønnhetene, som aldri er like fra år til år, ivrige som de er til å blande arvestoff med hverandre. Nå er de i full gang igjen, og kommer sammen med Bjørnerota, som blomstrer og dufter som bare det bak der, og innerst i bedet kommer de gamle, gule dagliljene som jeg er så glad i.  Ser du humla? Man er jo happy for hver eneste en for tida, og jeg tror min hage er bortimot optimal for dem, så ustriglet og relativt mangfoldig som det er her 🙂

Akeleier2015a

 

Hva skal man si, egentlig? Det er bare å ta inn og nyte, og holde pusten litt, for snart er de ferdige for året, og andre tar over.

Akeleier2015b

juni 2017
M T O T F L S
« jun    
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
2627282930  

Arkiv

Dagens duft

Siste kommentarer