Søtt, surt og rødt i ettersommeren

Søtt, surt og rødt i ettersommeren

Jeg har en husmorraptus om dagen.

Syltedag

Jeg er blitt stolt glad eier av Gundas bok om sylting og safting hele året.  Den kom i posten i dag, og jeg har hurtiglest og kosa meg.  Jeg vil si at dette er en must-have for de av oss som ikke helt har dette med konservering av markens grøde helt under huden pga opplæring hos mor eller husmorskole.  Jeg har ganske lite øvelse i slikt, og Gunda går så grundig og skikkelig og ikke minst praktisk (hun skjønner hva man kan komme på å lure på) gjennom ulike tema, at det rett og slett blir lekende lett og gøy å prøve seg.  Man kan vel si at boka fyller et hull, for det har ikke – som jeg har oppdaget i alle fall, vært bøker om sylting og safting av dette kaliberet på markedet på en god stund.  Anbefales altså på det varmeste!

Nå har jo Gunda blogget oppskrifter flittig i lang tid, så jeg hadde tjuvstartet litt med et par av oppskriftene jeg har fra bloggen fra før.  Nektarinsyltetøyet ble laget for et par dager siden og ble for tynt, så jeg kokte det opp igjen med pektipulver i dag, og nå er det passe tykt.  Agurkene kjøpte jeg i går, og la i saltlake til i dag, hvor jeg skar dem opp og la på sursøt lake med dillkroner og krydder.

Nektarinsyltetøy

Syltede agurker

I helgen lagde jeg – helt i Gunda-ånd, syltetøy av restene av en jordbær- og en bringebærkurv, så nå har vi litt blandings til helgebrødskiva også  🙂

Jordbær og bringebær

Det er gøy å sylte og sursylte når det foregår sånn i liten skala, og jeg gleder meg til å nyte nektarinsyltetøy og sylteagurker til vinteren  😀

One thought on “Søtt, surt og rødt i ettersommeren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.