Før 17.mai hadde Solfrid gående en kampanje på Facebook, hvor hun presenterte den ene kakekreasjon mer fristende og lækker enn den andre. En av disse bestemte jeg meg for at skulle lages her i huset, på tross av det faktum at vi kunne forvente svært få gjester på dagen, og at vi skulle reise til Sardinia dagen etter og derfor i liten grad kunne bidra til å få spist opp beistet selv. Min utgave ble ikke like vakker å skue…
Ja, det tør jeg kalle dette. Det er myyykt, og lett – men tungt, hvis du skjønner, og ganske lekkert om jeg får si det selv. Hjelpes, som jeg skryter. Vel, nå blir det jo en stund til neste gang, siden jeg for øyeblikket ikke har noe som helst nytt på pinnene. Det må jo gjøres noe med pronto. Jeg har kjøpt garn…
Jeg klarer ikke å holde meg, men bare må skryte litt. I morgen kan jeg bruke det fine, nye sjalet mitt 😀 !
Vel, klirrer og klirrer… Jeg bruker trepinner, så det er dårlig med klirring, men man forsøker jo å få til en overskrift med litt schwung 😆 Sjalet mitt nærmer seg ferdig. Jeg har tre pinner igjen før jeg skal strikke kanten med spisser og det hele, så nå begynner jeg å glede meg. Du skal bare se så nydelig dette blir når jeg har blokket det (blokke= å spenne fuktet sjal ut med nåler på en overflate og tørke det…
Jeg fant oppskriften på disse fiskekakene her, og har fulgt oppskriften mer og mindre til punkt og prikke. Nå sitter jeg her med hotte og aromatiske, små fiskekaker og en pinot gris fra Alsace, som kan hamle opp med chilien, og jeg lover: dette er gudagodt! Skal jeg være litt pirkete, så kunne kakene med fordel vært hakket mindre, men hvorfor pirke? Ha en flott lørdagskveld, uansett meny!
Vel, småting og småting, fru Blom. Dette er altså en selvskryt-post. Jeg har holdt mitt livs første foredrag for folk jeg ikke kjenner fra før, type representerere etaten sin-foredrag, for et auditorium med ca. 150-160 tilhørere, mygg på jakka og det hele. Kun 15 min hadde jeg til rådighet, så det var ikke så svære greiene egentlig. Jo, for meg var det egentlig det. Jeg hadde forberedt meg ganske grundig, vil jeg si, og øvd på framførelsen opptil flere ganger,…
Har du også vært i Tupperware-party og fått en sånn liten ekstragave av selgeren, og så slengt den i skuffen uten helt å vite hva den kan brukes til? Det har i alle fall jeg. Flere ganger har jeg hatt den framme for å kaste den i “ut av huset”-eska, men noe har holdt meg tilbake. Siden i sommer har jeg skjønt at den er ideell til: smuldre smør og mel til paideig, skrape deig av eltekroken på kjøkkenmaskinen,…
Vi har en vedkurv. Den har vi hatt lenge, og det var svigerfar som i sin tid foret den med presenningsduk så det ikke skulle drysse vedrusk på gulvet under kurven. Tidens tann og mange tunge løft og harde grep har gått hardt ut over hanken, og nå var den gått helt i oppløsning. Duken inni kurven hadde løsnet også, så det var ikke så mye stas lenger. Hva gjør min kjære da? Han med det klare hodet og de…
Jeg har surfet litt rundt i formiddag, og fant denne spennende smykke (++) designeren, som driver på i USA, men sender over hele verden, så vidt jeg kan se. Designeren heter Melissa Borrell og lager metallsmykker som er “flatpakkede” krummelurer som sitter i egen ramme, og som du “popper” ut, og deretter setter kjede eller kroker på og, simsalabim!, har et smykke. Sånn, sim… salabim! Hun lager både ørepynt og anheng Dette er ganske rimelige smykker etter mine…
smgj har vist fram den lekre Dendrobium-en sin, i en misunnelsesverdig nydelig farge. Det minnet meg på at jeg har en som står og blomstrer selv. Denne kjøpte vi som mini på IKEA i fjor, og siden den har fått både gjødsel og vann hver eneste uke har den lagt på seg og fått større potte. Nå kvitterer den, som du ser. Den andre vi kjøpte, som hadde svartrosafiolette blomster, glimrer foreløpig med fravær av blomster, men man steller og…