Jeg var ikke noe grei med engletrompeten min i vinter. Den sto der borte i en krok i drivhuset, med jord og røtter ganske kraftig amputert, og den fikk kanskje vann et par ganger i løpet av vinteren. Ut på seinvinteren skar jeg den ned en god del, og satte i gang med ordentlig vanning. Det kom, som forventet, grønne skudd. Men så daua de igjen, noe som fikk meg til å tolke at dett var dett, og så sluttet…
I går ettermiddag, mens hun som vasker hos meg ståker med støvsuger og kluter i resten av huset, krøller jeg meg sammen i vinduskroken (med utsikt til hagen) inne hos min kjære. Lunt teppe over knærne, ‘Løvekvinnen’ oppslått i fanget og en stor, rykende kopp te balanserende på en rød kontorstol ved siden av meg. Fossnes Hansens stemme setter meg i en nesten meditativ stemning, og jeg veksler mellom å lese om det pelskledte lille barnet, småsove, og betrakte trærne…
Herrejemini! De tværer selv den minste mini»nyhet» til aller siste dråpe. De tværer og skviser og tværer, og intervjuer objektene sine sønder og sammen. IKKE interessant. Ikke i det hele tatt. På toppen av hele greia avbryter de til stadighet sine egne programledere med vignetten eller hva det heter, så man føler jo ikke at de har så stor tro på produktet sitt selv, heller. Det framstår som ganske klart at disse vegg-til-vegg nyhetskanalene vi har fått (særlig TV2s variant,…
Vi skjønner hvorfor denne colchicum-en har fått dette navnet, ikke sant? Colchicum kalles på norsk ‘Naken jomfru’ eller ‘Tidløs’. Jeg kjøpte løkene – blomstrende – for et max et par uker siden og se, som de er i gang.
Var det i går? Var det i forgårs? Samma kan det være. Jeg bivånet i alle fall følgende, og i følgende rekkefølge. Alvorlige nyheter om finansmarkedene og renta og alt det der. Siv Jensen intervjues. For anledningen har hun på seg Gro HB-mina si, og sier pene og «balanserte» ting om sentralbanksjefens ansvarlighet i et ‘historisk’ perspektiv. Finansminister Kristin Halvorsen får også lov til å bli intervjuet. Hun sier omtrent nøyaktig det samme som Siv Jensen. Er det noe rart Frp…
Armeringsmatter – rustent jern. I hagen. Det har jeg ønsket meg kjempelenge. Beskrevet og lagt ut for min skeptiske elskede om hvordan jeg vil ha det. Skepsis, skepsis og motforestillinger er det jeg er blitt møtt med. Men, så slår han plutselig om og får tro på prosjektene. Dermed, svisj! -har vi skaffet trykkimpregnerte stolper og matter i opptil flertall ( så har vi til neste gang vi trenger noe, ikke sant Britt Åse?), og bakvegg til Hostabedet er med…
Selv om mye er i blomst ennå, merkes det tydelig at høsten er her. Ikke minst på fargene. Den knallgule Rudbeckia-en er et sikkert høsttegn, og den hvit Echinacea-en. For ikke å snakke om ormedruen! Ikke bare er den fin, den dufter sterkt og godt, også. Staudene slår seg sammen, og skaper de mest knalle fargesammensetninger; Lønn og Hjertetre har tatt på seg høstfarger; Rosene er fortsatt i vigør, særlig Mary Rose – yndlingen min 🙂 Her…
Vi har vært innover i fylket og over grensa til Telemark i dag. Underveis fant vi denne døra. Bygningen, -ikke lett å se hva det kan ha vært slags funksjon den har fylt, står helt inntil veien, avstengt, og med ganske langt til folk i begge retninger. Omgitt av furu, gran og lyng. Jeg lurer på hvem som har valgt å male huset rosa, døromrammingen lysende blå og feltene inni døra mørk grønne. Effekten er i alle fall slående og…
Det er altså slik at jeg har anskaffet en dusjgele (igjen) – fra Yves Rocher (joda, -det er opptil flere bra produkter der!), og jeg må bare fortelle om opplevelsen. Noen ganger trenger man en oppkvikker, for eksempel om morgenen, -og da er sitrus tingen. Friskt og syrlig og herlig. Men, andre ganger trenger man noe annet. Noe mykt og søtt og uhm! Ikke sant? Da er denne tingen, i alle fall om man synes at vanilje dufter godt. Denne…