Jeg har ikke for vane å kjøpe “souvenirting” når jeg er ute og reiser, men da vi mellomlandet et sted i ørkenen i nærheten av Abu Dhabi på vei hjem fra Thailand høsten 2007, falt jeg pladask for han her. Han er et pyntesykt, lite smykkeskrin som huserer ved vasken på badet, og er til glede for min indre skjære hver bidige dag. Jeg er veldig glad i den 😀
Snøen ligger tjukk her fortsatt. Likevel; tysbasten stor og strutter med noen kvister over snøen, med feite knopper på, julerosa i trappekrukka har knopp der den dukker fram av snøen, og jammen blomstrer ikke cyclamen-inneplanten som svigerfar kom med før jul. Snøen på taket av potteskuret er prominent, og klar til å dette utfor. Vet ikke om det kommer helt fram på bildet, men kvistene på bjørka har fått denne brunfargen som er et helt umiskjennelig varsel om vår. Jeg…
Det har vært alperitt i helga. SE så fint! Sånn i fugleperspektiv kan man ikke se nedlagte Ekornesfabrikker og pessimisme. Bare de vakre fjellene og fjorden, som fr Arnfinn Haram skriver om i vårdiktet sitt. Jeg tror kanskje jeg må ha meg en tur oppover sånn i mai/juni, når verden er på sitt friskeste.
Jeg husker fra da jeg var liten. Faren min, og bestefar, satt i høyryggede stoler og leste biografier om Menn (etterhvert ble det vel Kvinner også 😉 )som hadde Gått Til Nordpolen, eller vært først til å fly, eller bygd veldig store båter, eller hadde hatt mange interessante opplevelser i diverse villmarker. Og sånn. Når noen sier «biografi» til meg nå, kjenner jeg derfor lukten av skinn-innbinding og bok og tobakkslukta av faren min, og assosierer til noe skikkelig noe,…
Kveldens middag Forrett: en eplebit (life is uncertain – eat dessert first!) Hovedrett: et stk havreknekkebrød med ‘crabstick’ m/hummersmak, majones, estragonsennep og kapers. Dessert: en pose knaskegulerøtter. Drikke: Pepsi Max uten sprudel. jaja Kveldens utsikt En liten nattmusikk må vi ha: «Due Stimme des Kindes»
Det ble en kort skitur. Halvannen time inkl. sitte ned og drikke kaffe og spise grovbrød med brunost og se på alle ungene som drev skihopp på de i alt 18 små hoppene som var «strødd» ut over jordet så det nesten så ut som en kulekjøringsløype. Været er sånn femtitalls silkeføre-og-sol – aktig. Glitresnø, bål i skogkanten, stille, nydelig. Alle de dobbeldansfolka var der, og alle de som var omtrent like dårlige på ski som meg også – ikke…
Jeg må bare få sagt det, altså. En lengre stund med lyden av «barbermaskin» surrende og fresende i ørene, over den svarte yndlingsgenseren med høy hals, som er så perfekt akkurat når vi har sånt vær som nå. Belønning: «ny» genser. Skulle nesten tatt før- og etterbilder. Det slår meg at jeg kanskje brukte mer tid på vedlikehold og småreparasjoner av klær før i tida. Slår samme tanke deg, eller har jeg en erindringsforskyvning her? Jeg kan i alle fall sy…
Det er et eventyrlig flott vær ute. Det glitrer og gnistrer og stråler så jeg kjenner at jeg blir helt yr! I formiddag kjøpte vi oss ski, sko og staver (venner med sportsbutikk), og min kjære fikk montert ferdig sine og har vært ute noen runder i lysløypa. Jeg må av div. årsaker vente til i morra. Sukk! Sist jeg gikk på ski var på Voss, – på midten av åttitallet, kanskje? Kanskje før. Jeg har aldri hatt ordenlig gode ski…
Ja! en sugerose. Et stripete, gult sugerør som en guide på øytur i Thailand brettet til rose og gav til alle passasjerene før vi gikk i land. Nå står den i pennekoppen her ved pc-en min og minner om en deilig ferie, -og fungerer som kløpinne 😀 mmmm….. 🙂
«…latterliggjør mennene som ikke vet hvor – øh – vaskeposen – øh – står», sa en sosiolog eller hva det nå var han var, han som kommenterte på dette reality-programmet om den derre øya oppe i Nordland Troms, som begynner på tv i kveld. Tema var jo den påståtte langvarige tradisjonen i media hvor menn latterliggjøres, siden det ikke er lov å latterliggjøre kvinner lengre… Skal man på død og liv latterliggjøre noen hele tida, da? I så fall må jeg få…