Biografi

Biografi

Jeg husker fra da jeg var liten. Faren min, og bestefar, satt i høyryggede stoler og leste biografier om Menn (etterhvert ble det vel Kvinner også 😉 )som hadde Gått Til Nordpolen, eller vært først til å fly, eller bygd veldig store båter, eller hadde hatt mange interessante opplevelser i diverse villmarker. Og sånn. Når noen sier «biografi» til meg nå, kjenner jeg derfor lukten av skinn-innbinding og bok og tobakkslukta av faren min, og assosierer til noe skikkelig noe, noen som har noe å fortelle.

Nå leser jeg at Blondinbella skal skrive biografi.  Hvor leste jeg det? Husker ikke – en eller annen nettavis i går, tror jeg.

Dette stemmer ikke helt for meg, ref. overnevnte assosiasjoner. Klarer hun å skrive fort blir vel forresten boka klar til julerushet, og suksessen burde være sikret.  Jeg spør meg selv hva hun kan ha å berette som kan være interessant å lese, og innser at jeg er ganske naiv og dessuten en sur gammal kjerring.

Jaja – forresten, -alt som kan få unge mennesker til å begynne å lese bøker er jo bra, så man kan jo håpe at blondinens åndsverk i alle fall kan få en slik effekt.  😀

0 kommentarer til «Biografi»

  1. Blondinbellas biografi styrer jeg nok unna, men generelt ELSKER jeg biografier! Det henger sammen med bokutvalget hos mine besteforeldre (på begge sider) bestod av massevis av biografier om «store menn»- Nansen, Kong Haakon, Ghandi, Thor Heyerdahl, Trygve Lie, Churchill – you name it. Jeg leste ALT, og har fortsatt med å lese mye biografier. Akkurat nå er det Obama jeg holder på med, og håper å finne noen interessante når jeg nå sveiver meg over til England. Altså- biografier er topp!

  2. Når du først skriver om sur gammal kjerring (ikke deg, altså – men fenomenet) har jeg ambisjoner om å eldes inn til ei sånn ei.
    Whisky, stokk og et temperament som er et rivjern verdig. (Det siste er på plass. 😉

  3. Jissessss!!! «Jeg liker biografer» hihihihihihihih

    jaja

    jeg skal melde meg inn i «Norsk Korektrurlesers Forbund». Straks og med det samme!

  4. Jeg satt og grubla litt på det igår. For selvbiografier har jeg alltid tenkt på som en litt selvopptatt affære, og så kom jeg plutselig på at vi er blitt selvbiografer alle sammen. På internett.

    Det kjennes litt rart.

  5. Det var et perspektiv jeg ikke har sett. Du har jo rett, men samtidig er det jo heldigvis en viss forskjell sånn rent praktisk. Det står ingen meldinger på VGs forside om at jeg har sagt noe om den nye øyenskyggen min, for eksempel.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *