Du husker kanskje at jeg hadde en øyeoperasjon i begynnelsen av september? Nærmere bestemt en operasjon for å kvitte meg med alderslangsyntheten, som de siste årene har plaget meg ille. Jeg hadde jo briller, men bare til arbeids- og lesebruk, siden jeg så godt på mellomlang og lang avstand, så det var et styr hver gang jeg plutselig trengte å se noe som var på armlengdes avstand og nærmere, og brillene ikke var for hånden. Butikken, for eksempel. Det var…
Jeg har vært i Oslo i vel et døgn igjen, og kom nettopp hjem. Denne gangen hadde jeg tid til å kikke meg rundt og shoppe litt også, og hadde med kollega som var svært støttende hver gang jeg mente at jeg trengte noe. Gode greier 🙂 Høyest prioritet denne gangen var Standard-butikken, siden man har en nevø som så inderlig ønsker seg latebæsj til jul. Slike ønsker må selvsagt oppfylles, og det ble med litt forskjellig annet fra den…
Nei, det synes jeg ikke. Det regner og regner, men innimellom bygene kan jeg betrakte de slanke, vakre trestammene i grått, sølvgrått og mosegroddgrønt. Bakken er nydelig rust- og kobberfarget av løvet som nettopp falt, og flatene brytes opp av stein. Runde, glatte stein, lodne av mose, og berget lenger oppe i lia, som skrår blått ned mot steingjerdet. Der borte til venstre står det en strutsevingtue og lyser optimistisk vårgulgrønt. Jeg har den fineste kontorvindusutsikten 🙂
Og litt møterom også. Nydelig utsikt fra høyt oppe i hotellet i kveld da sola gikk ned. For øvrig er følgende konstatert: senga er god, lenestolen er dramatisk vond å sitte i, maten på hotellet er god, og konferansen er så langt svært interessant.
Here I come. Nest siste lange arbeidsreise i høst. Det har blitt en del, og jeg gleder meg til hele kontordager igjen over jul. Når reisingen – som bare handler om hyggelige, interessante og relevante ting, for all del! – er over, skal jeg holde advent, med lys og musikk og ikkeno stress. Sånn blir det, og det blir bra 😀
Man har sluttet litt tidlig på jobb i dag, og skal avspasere i morgen, formedelst festforberedelser. Derfor har man tid. Man er nesten helt ferdig med innkjøp av uanstendige mengder snacks, sjokolade, fløte osv, og småfuglene har fått mat. Det er god fyr i ovnen. Min kjære brakte nettopp en banan. Han hadde åpnet den for meg.Det er kjærlighet, det. I kveld skal jeg lese Don Quijote, spise klementiner, se på tv, småsove og kanskje drikke et glass vin. Kanskje…
Jeg sov lenge i dag og la meg forholdsvis tidlig i går, så jeg har hatt en sånn dag hvor man er synkronisert med seg selv, om du skjønner. Deilig. Mye av tida er gått med her jeg sitter nå, og ikke har jeg vond samvittighet for det, men jeg reiste på meg sånn omtrent midt på dagen og joina min kjære som holdt på med de siste vinteropplagaktivitetene på båten. Da han var ferdig med det, tok vi resten…
Jeg må dele: Utsikten fra vinduet ved der jeg sitter og doller meg om morgenen: Soloppgangen som farger trærne: Og når de sterke fargene blekner overtar de mer subtile nyanser, fortsatt vanskelig å løsrive seg:
Ved en middag i sommer spilte pianisten borti hjørnet et stykke som fortonte seg veldig kjent. Min kjære og jeg så på hverandre og nikket at den kjenner vi og den er fin. Så hadde vi ikke nok omløp i hodet til å spørre pianisten hva stykket het, og nå er omstendighetene slik at vi ikke kan få fatt i damen. Det er et veldig kjent pianostykke. Man tenker først “Debussy!”, men så blir man i tvil: er det noe…