Gå inn til Lothiane og les hennes glimrende post om Plans kampanje for å synliggjøre at der folk har det vanskelig, har jenter det ofte verst. Så oppfordrer jeg også: har du en knapp tier om dagen å avse, –bruk slanten din på noen som trenger det, og som merker forskjell. Jeg er fadder for en liten tass på Filipinene. Jeg er ikke av dem som engasjerer meg særlig ut over at jeg bidrar økonomisk, og det er viktig å…
Jeg er kjenner at jeg er litt lei av all oppmerksomheten de får, disse blonde damene som mener at jeg bør være tynn og storpuppet og betjene min mann ydmykt når det måtte passe ham (og her bidrar jeg jo på mitt lille vis…). Det finnes sikkert kvinner som sier og gjør ting som (for andre) kvinner kan oppleves mer relevant og til nytte enn det disse Anna’ene og Hannene holder på med, eller framstilles som.
-hvis du har lyst. Men da må du vente med å kikke i kommentarer 🙂
På seminar med jobben. Flyforsinkelser og elende, noe som bl.a., fordi jeg hadde tid, førte til innkjøp av uanstendig kostbar fuktighetskrem + Chanel Allure EdT (50ml) + Chanel neglelakk Rouge noir + et par andre mer kjedelige nødvendigheter. Hotellet er helt nytt. Jeg gledet meg til ritualet: pakke ut, sette meg med pc, farris og et glass hvitvin, og så er hotellet så nytt at minibarene ikke er fylt ennå. Jeg ned til barmannen som ber tusen ganger om unnskyldning og forærer meg en…
Da vi kom ruslende hjemover etter at borgerplikten var unnagjort i går ettermiddag, traff vi på disse to tuttene her, som hadde rigga seg til på et svaberg på skoleplassen, hver sin klarinett og et notestativ. Der sto de og spilte, og vi kjente at smilet skrudde seg fast sånn ca. ved hvert øre. Er det ikke herlig?!
Nye gardiner, ny phalaeonopsis, lørdag og sol.
Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg hadde altså ikke klart å håndtere hermetisk tomater slik dama på denne videoen gjør, iført snøhvit bluse og hvit klokkerem, uten å bli seende ut som man burde ringe Kripos. Dama må være svært likevektig… [youtube=http://www.youtube.com/watch?v=oOVN5rh2Dl8]
Jeg tasser rundt her, verden er ganske blurry, men skarplesingområdet utvides stadig. Det er en snodig følelse å kaste et blikk på klokka og se alt på urskiva helt skarpt, ned til de minste bokstavene. Det er vel 15 år siden sist jeg kunne det, tenker jeg. Kult! Jeg reagerer på dette her med trøtthet. I dag har jeg vært på kontroll, så har jeg gjødslet noen planter og pottet opp noen orkideer, og ryddet litt, visst. Så beundret jeg…
Det var nesten så jeg kjøpte den, slik liv og røre det var på den, men jeg behersket meg, og kjøpte bare to bittesmå Gentiana som ikke er fullt så slengete som den jeg har fra før, ser det ut til.
Før vi fikk denne terrassen hadde vi «bare» terrassen bak huset. Den ligger i skyggen av huset, og vi må vente en stund før sola kommer seg opp og rundt, tilstrekkelig til å tørke opp og varme på baksida. Klokka ti i formiddag satte vi oss ut på den nye, herlige kjøkkenterrassen foran huset, med kaffekopp og bok, og satt der i solsteika i svært lite klær, usynlige for omverdenen. Gjett om vi er fornøyd, da?!