Brud i pøsregn
Borte i kanten av kvistkomposten, der jeg kastet en jordklump med en «død» svarthyllplante i, står nå denne staselige brura her og sprer intens duft over oss. Nydelig!
Borte i kanten av kvistkomposten, der jeg kastet en jordklump med en «død» svarthyllplante i, står nå denne staselige brura her og sprer intens duft over oss. Nydelig!
Min kjære har shoppet seg ny spikerpistol. Jeg har shoppet meg ny duft. Alle happy. Det blir best slik, og som kjent kan man egentlig ikke eie for mange spikerpistoler eller parfymer 😀
I dag kom det – garnet jeg skal strikke sommerjakke av. Det er 100 % lin, og fargen er akkurat så mykt grønn og med så vakker glans som det ser ut på bildet. Jeg begynner på den nå, men den behøver ikke være ferdig før til våren, så dette blir et reinspikka koseprosjekt – og den dyreste jakka jeg har hatt i mitt liv, tror jeg. Jeg synes det er så lekkert at jeg blir helt skjelven 😀
Komposisjonen har nok sine mangler, men dette var årets første overflødighetshornsommerbukett (jeg og de lange ordene, altså! 😆 ) – som vi tok med til vertskapet for St.Hans grillings i går, og jeg vil ha den med for the record. Det blir ikke den siste, – nå er nesten alt på høyden i hagen. Bare noen roser og clematis til nå, så….
Ikke sant, det er herlig! Å rusle inn i en bokhandel og plukke med seg noen bøker som skal nytes i sommerferien i Italia. Lange, late dager med tærne i kjølig vann, en saftig fersken, vann og kanskje en flaske sval hvitvin i skyggen, og en god bok. To morsomme og en spennende. Glede seg, glede seg 😀 Noen som kjenner til Paasilinna, forresten? Vaskeseddelen hørtes sånn passe surrealistisk og herlig ut; «Gassen i bånn,» beordrer den gamle landmåleren…
Jeg har fått i hus resten av bestillingene mine på blekk og penner, og har begynt å leke. Ovenfor ser du tre flasker blekk i merket Diamine, i fargene Woodland green, Imperial purple og Damson (lenker til omtaler og beskrivelser av blekkene). Så er penn nr. 2, TWSBI (uttales visst frisbee!) også kommet, og jeg har fylt den med litt Damson, og begynt å leke. Den er lekker! Dessuten er den veldig god å skrive med. Flyter smidig og lett…
Da jeg var lita jente hadde vi fine, lysegule frokosttallerker med hvit dekor langs kantene. Kopper hadde vi også, men ettersom tida gikk knustes delene en etter en, og til slutt var det vel ikke flere igjen. De gule gikk i glemmeboka, men det var Figgjo i klassiske ‘Sissel’, og slik kvalitet går egentlig aldri av moten. Det var inne hos Glamourbibliotekaren jeg ble minnet om mammas frokostservise, og siden har jeg vært sånn halvveis på utkikk etter om det…
Alle har jo en håndskrift. Min var riktig pen i ‘gamle dager’, men med mer og mer overgang til tastatur blir jo ferdigheten mindre og mindre brukt, og dermed forvitrer hele håndskriften. Den lar seg imidlertid redde med trening, og med det for øye har jeg anskaffet noe så eksotisk som fyllepenn! Til og med to stykker. En for patroner, og en med stempel for å trekke blekk fra flaska opp i pennen. Ingen av bokhandlerne jeg har vært innom…
Bildet over er ganske representativt for hvordan det står til her akkurat nå. Det er egentlig et eneste kok av peoner, roser og storkenebb, og man må ta seg på tak for å få med seg alt som skjer. Jeg husker ikke navnet på peonen på bildet, men den er i alle fall kjempelekker, dufter deilig, og kommer endelig til sin rett etter å ha vært tørstet i hjel av en diger bjørk i mange år. Nå er bjørka borte….
Mellom huset og garasjen har vi i noen år hatt stående en midlertidig løsning med levegg fra Plantagen, og denne blåste til pinneved i stormen i nyttårshelga. Til nå er intet blitt gjort med det, og det har vært merkbart trekkfullt på terrassen, kan jeg love. Mellom to hus, sånn, blir det bra fart på vinden. Men nå, nå har min elskede + svigers gått i gang med den løsningen vi planla allerede i fjor. Over ser du første…