Rett før vi skulle ut for å bivåne en nevøs førjulsforestillingpremiere – det kjente epos “Maurits Maur og den store barnålkrigen” i kveld, ankom svigers med en pose inneholdende nærmere 4 kg nyslaktet torsk, pent delt i skiver.

Vi tenkte fort, og besluttet at mesteparten trekkes til porsjonsfrysing / lettvinn luksustilsetning i  supper og sånn, og at de fineste stykkene måtte bli middag i aften.

Forestillingen tok sin tid, og det skulle spises noen pepperkaker etterpå, og nå sitter jeg her med glippende øyne og struttende mage.

Fisken var selvsagt fantastisk, men det var egentlig tilbehøret jeg ville fortelle om, siden det kom til ved en øyeblikksinspirasjon, og det ble veldig godt.

Jeg skar gulrøtter i staver, dampet dem møre og slo av vannet. Så stekte jeg en baconrest i små terninger i stekepanna, tilsatte en bitteliten klatt smør helt på slutten av steiketida, og satte til side. Så tok jeg bladene av godt og vel et hode hjertesalat og skylte, tørket og delte i to.

I det fisken var ferdig trukket freste jeg opp igjen varmen i stekepanna. Så la jeg nedi gulrotstavene og deretter salaten, og vendte rundt på det hele noen ganger til salaten bare nesten begynte å falle sammen. Det var gudagodt, og anbefales på det varmeste.