Rødvinsbraisert lammeskank med rotmos og kremet spinat – og pai med victoriaplomme
Vi hadde gjester til middag sist onsdag. For ganske lenge siden kjøpte jeg fire lammeskanker og puttet dem i fryseren. Siden har de blitt liggende der i påvente av at jeg skulle opparbeide nok mot til å gå i gang med å lage noe godt av dem. Nå var stunden kommet. Jeg har brukt litt ideer fra et matprogram jeg så på tv, litt hjelp fra venner på Hagegal, og noe fra eget hode.
På formiddagen laget jeg desserten. Jeg kan ikke se noen grunn til å banne og bakse med vanskelig, hjemmelaget paideig som er umulig å kjevle (jeg har en hangup der – paideiger skal kjevles, det er bare fordi jeg liker håpløse utfordringer, sikkert), når Maizena har laget en helt utmerket og svært kjevlevenning variant på pose.
Jeg brukte:
1 pakke Maizena paideig
1 pose plommer uten stein ca. 500 gram
1/2 liter vann
ca. 5 ss sukker
1 stjerneanis, 1 bit hel kanel, 2-3 nellikspiker, 1/2 vaniljestang-splittet.
1 ts potetmel + litt vann
1 pakke Piano vaniljekrem
mandelflak
Først tok jeg en pose med utsteinede, halve plommer ut fra fryseren, og la til tining på et lunt sted. Man kan jo bruke hvilken frukt som helst; rabarbra, bringebær, stikkelsbær … you name it. Så tok jeg ca en halv liter vann i en kjele, og la nedi en hel stjerneanis, en bit hel kanel, et par hele nellik og en halv vaniljestang delt i to. Deretter lot jeg dette stå og koke til nesten innkokt. Deretter tok jeg ut krydderne og tilsatte 2-3 ss sukker og en klunk aprikoslikør. Så lot jeg dette putre litt, og så tilsatte jeg plommene, som nå var så tinte at de lot seg “drysse” ut av posen. Nå skrudde jeg plata ned litt, la lokk på og lot det stå og putre til plommene hadde løst seg opp. Dette går ganske fort. Nå smakte jeg – og tilsatte sukker til jeg syntes det var passe syrligsøtt. Fordi det er ganske mye væske i plommene var “grøten” blitt veldig tynn, så jeg rørte en teskje potetmel ut i bittelitt vann og tilsatte dette. Da ble konsistensen passe. Nå satte jeg plommene til kjøling en liten stund. Jeg lagde så paideigen etter anvisning på pakken, kjevlet ut og kledde formen. Så smurte jeg vaniljekremen ut over bunnen, bredte plommegrøten ut over vaniljekremen, drysset med mandler, og satte paien kjølig.
Da vi satte oss til bords satte jeg paien inn i ovnen på 200grader, der sto den i 35 minutter, og da vi var klare for dessert var paien passe lunken. Jeg serverte med vaniljeis, kaffe og et glass iskald, søt dessertvin. Vi valgte en Sør-Afrikaner: Nederburg – The winemaster’s reserve, 2007 Noble late harvest (honning, aprikos, sitrusaktig)
Typisk nok mangler det lekre bildet av pai med is osv., men det får du bare se for deg 🙂
Hovedretten
Alle mengder er til fire personer
Spinatstuing
2 pakker vasket spinat
2 finhakkede sjalottløk
en klype salt
noen omdreininger med pepperkverna
en skvett fløte
ca. 1/2 boks créme fraiche (her skal det være tødler osv i søkk og kav, null peil på det)
1 neve finrevet parmesan
Jeg fjernet de groveste stilkene og det styggeste på bladene. Delte opp litt sånn røffly, og la all spinaten i en kjele med bittelitt vann i bunnen. Drysset på bittelitt salt. Lot stå på middels varme til bladene hadde falt helt sammen. Jeg vendte litt på dem innimellom. Når alt var blitt helt “grøt” helte jeg spinaten over i et dørslag og lot renne av. Deretter finhakket jeg spinaten. Så tok jeg den hakkede sjalottløken og freste den i en teskje smør, bare for å brekke råsmaken og blanke en anelse, og puttet løken oppi spinaten. Til slutt rørte jeg inn først en skvett fløte for å løse opp spinatblandingen litt (vann eller kraft hadde sikkert også vært helt greit, men her var det fest!), og deretter creme fraiche og parmesan. Så gav jeg et raskt oppkok og smakte til med salt og pepper. Så satte jeg stuingen til side, og varmet den raskt gjennom like før servering.
Lammeskankene
Jeg tok dem ut av fryseren allerede på søndag, og la dem i skikkelig kaldt kjøleskap. De var helt tinte og flotte på onsdag.
Jeg brukte:
4 lammeskanker
Olivenolje og smør til steking
3/4 flaske vin (Barbera d’alba superiore 2007 fra Palladino)
8 store rødløk
6 store gulrøtter
5-6 kinesiske hvitløk (de uten fedd)
4 kvister frisk timian
1-2 ts tørket rosmarin
Først skylte og tørket jeg av kjøttet, så gned jeg det inn med godt med salt og nykvernet pepper, og brunet skikkelig på alle sider. Så satte jeg skankene i langpanne. Deretter skar jeg rødløken i grove biter, som jeg blanket/så vidt brunet sammen med rosmarin i samme fett som kjøttet ble stekt i. Etterhvert som løken var ferdig la jeg den rundt skankene. Så delte jeg de skrelte gulerøttene i fire, det samme med hvitløkene og fordelte disse på toppen av løken. Så kokte jeg ut stekepanna med rødvin, og helte over kjøttet i langpanna. Til slutt la jeg timiankvistene over løken og fylt på med litt mer rødvin. Så satte jeg langpanna i stekeovn på 200 grader i 2,5 timer.
Mens lammeskankene sto i ovnen lagde jeg mos av poteter og knollselleri, som jeg spedde med litt fløte og krydret med en smørklatt, litt Dijon-sennep, pepper og en anelse muskatnøtt. Salt tilsatte jeg helt til slutt, etter at jeg hadde vispet mosen ganske luftig.
Når skankene var ferdige tok jeg kraften fra panna sammen med en del av løken og kjørte til en jevn saus med stavmikseren. Så rørte jeg nedi et par skjeer smør/mel-blanding og gav et oppkok.
Servering:
Jeg la en skank på hver tallerken, med en stor skje rotmos, en litt mindre skje spinatstuing, en porsjon løk/gulrøtter fra panna og noen skjeer saus.
Her skulle det selvsagt kommet et fantastisk bilde av en nydelig anrettet tallerken. Det glemte jeg, selvsagt, så du får nøye deg med dette, –du ser at min gjest har begynt på maten allerede – og han og alle andre rundt bordet akket og ojet seg noe veldig 😀
Til maten drakk vi samme vin som jeg tilsatte i langpanna: Barbera d’alba superiore 2007 fra Palladino.
6 kommentarer til «Rødvinsbraisert lammeskank med rotmos og kremet spinat – og pai med victoriaplomme»
Mmmmm – deilig! Som eg skulle ha gjort det sjølv… 😉
namnam…
Men paideig er da ikke vanskelig??? Det klarer selv jeg…
Kanskje du ikke er tilstrekkelig kald på henda? 😉
Kalde hender, kjevle av marmor eller stål, og gjerne en kald overflate å kjevle på, da er det null problem. Ikke for ingenting at det er på de britiske øyer de kan dette, vettu – der er det kaldt og uggete… Dårlig isolerte kjøkken.
Joho, det er det det, jo.
Det er det at jeg alltid er så innmari varm på hendene skjønner du, Hilde. I mitt neste liv skal jeg ha sånn derre marmorplate nedfelt i bakebenken, og marmorkjevle. Da blir det lissom Delia Smith og jeg, ikke sant
Fikk vann i munnen hele veien…. 🙂
Fytti.. Men når blir Vågsbygd hagegale invitert på middag egentlig?