Over her ser du dagens oppgave for undertegnede. Jeg har ryddet og klippet og luket buebedet, så har jeg stukket kanter nesten hele veien, og begynt å fylle med bark i «grøfta» som jeg lager når jeg stikker. Andre viktige oppgaver som er blitt ivaretatt i dag, er liljebilledreping. Jeg har sprayet relativt rikelig med Permetrin alle steder jeg har sett dem og alle steder jeg vet jeg kan risikere å se dem. Hah! I fjor var jeg alt for…
Jeg har fått unna vårryddingen av nesten hele Skogsbedet i dag. Selv om jeg ikke gidder å være like nøye som jeg var før i verden, så er dette en langdryg oppgave, og det føles godt å være nær mål. Jeg ser at jeg bør ommøblere der, det er for kaotisk som det er. Vel, tidsnok, og jeg tror egentlig jeg sa det samme i fjor :D. For øvrig er det jo vanskelig å holde seg unna kameraet…
I ukesvis har jeg gruet meg til å få skikk på stien i Skogsbedet, som hadde grodd til noe så aldeles, og verre og verre ble det jo lengre jeg gikk og gruet meg… Aviser har vært samlet hele vinteren, svigers hadde levert et lass bark, og alt lå til rette for å sette i gang. Disse fridagene har jeg endelig fått ut fingern og gjort det, og nå ser det nesten prydelig ut, ikke sant? For the record: omtrent…
Jeg gjorde en liten innsats med den steinbelagte gangstien opp til inngangsdøra vår i går. I årenes løp samler det seg opp saker og ting mellom steinene, og så gror det. Særlig gress og Lamium (!). Jeg fjernet alt unntagen denne, for den var jo bare for søt. Det var forresten en minimini Heuchera der også, og den lot jeg også få stå i fred. Tenk om det viser seg å være et prakteksemplar, lissom… Neppe. Vel, så gikk jeg…
Jeg gikk i gang med “sensommerlukingen” rett før helga. Siden er alt blitt stående i stampe etter at jeg overbelastet høyre håndledd med overdreven listemaling på søndag, men jeg må altså si at jeg nesten fikk lyst til å flytte i blokk da jeg endelig kom i gang med hagen etter en sommer konsentrert om helt andre ting. I alle fall juli. Buddleia’en hadde nesten gitt seg helt ende over i regn og vind, og spriket som en gal nede…