For ganske lenge siden ga Randi meg en utfordring. Jeg skulle finne et bilde med et motiv som sier meg noe om kunnskap, og poste det. Siden har jeg grublet og grublet, og lett en stund i alle bildene mine – som jo hovedsakelig forestiller blomster… Men – de to bildene jeg har bestemt meg for å vise er på sett og vis sammenvevd med dette med blomster, i alle fall planter, for det handler om vin. Eller, rettere sagt…
Jeg blar i bilder fra en forgangen sesong. For en kilde til lykke det er å ha et digitalkamera og en pc!
oOo Jeg har hatt ryddeaksjon i syskrinet, som egentlig ikke er et skrin, men en sånn liten kartongkommode fra Ikea. Denne har jeg hatt i – hjelp – 25-30 år, omtrent, og det er utrolig hva som samler seg og kan trigge minner i sånne småskuffer. Synålboka er en drøm av amerikansk husmorlykke, ser du. En av dem er så ivrig etter å sy at hun ikke har hatt tid til å ta hatten av en gang! På slutten av…
Her forleden hadde Glamourbibliotekaren en sak om barneplater på vinyl, som alle besøkende barn får nyte godt av. Dette satte meg på at min kjære, han tilhører samlerstammen, visstnok har noe singelvinyl også, i tillegg til alle LP’ene. Der fant jeg noen barneplater, men også denne – som jeg nå har den ikke udelte glede av å lytte til… Ikke bare er den flekkete og skraper som bare juling, men framførelsen som «The Sounds & Co.» står for er aldeles…
I dag morges kjørte jeg til Gjerstad. Sola gikk opp. Det var noen få varmegrader, men det hadde vært frost i natt, så gress og mose og lyng nede i skogbunn langs veien rundt meg lyste grønnhvitt av rim i skyggen. Foran meg svevet lyktemastene vektløse og gyllenorange i gjentakelse etter gjentakelse etter gjentakelse mot den lyst blå, rene himmelen. * * * kamera ikke med.
-og jeg vet ikke helt om jeg orker å blogge om det. For det var så bra.
Avgjørelsen vedr skoene er falt, så jeg tok dem på, grep kameraet og fikk min kjære med på god, gammeldags søndagstur i bil, siden jeg har gått og tenkt på et tak jeg har lagt merke til på vei til jobb. Det var et trist syn som møtte oss. Selv om det er mye skjønnhet i slitt og sprukket treverk og ødelagte tak, er det ikke noe hyggelig å se hus så rasert som dette var. Huset har nok vært…
Som dette, for eksempel. Hellas sommeren 2004. Dette er Paros, Naxos eller Antiparos. Samme kan det være. Deilig var det åkkesom, og sånn kan man få det igjen. Det er bare å vente litt 🙂
Jeg fant en boks ute i garasjen her om dagen. En gammel konfektboks som svigers sikkert har hatt med hjem fra sjøen i sin tid. Jeg synes den er fin, og liksom så seriøs. Det er bilder av alle konfektbitene på boksen, hver bit med sitt navn. «Almond crispy cluster» …. assosiasjonen er helt klar: [youtube=http://www.youtube.com/watch?v=Dy6uLfermPU]
-men fortsatt dufter. Hva gjør man da? Jo, man blander alle kronbladene med en pose tørkede roseknopper fra krydderhyllen i ‘innvandrerbutikken’, og legger på et pent glass med tett lokk. Så kan man lette på lokket innimellom, og sniffe litt sommer. Foreløpig har jeg et glass som er praktisk men ikke så pent. Må skaffe vakkert glass til dette 🙂