Ettermiddag på sjøen
Ut i båten med vennene rett etter jobben. Nesten ikke folk ute på holmene, så null problem å finne et sted å fortøye i le. Reker, vin, måker og solvarm hud. Da erklærer vi sommeren for skikkelig åpnet 😀
Blablabla og været og litt sånn
Tjah – det er jo ikke alltid man klarer å hoste opp de helt åndfulle overskriftene, så da er det like greit å være ærlig 😀 Det er 11 kuldegrader ute, og frisk bris – minst. Det er kaldt, det! Innomhus i heimen går varmekabler og vedovn for fulle mugger, og jeg håper inderlig temperaturen stiger til det er slutt på den tørre veden. Vi har bomma på dette med å flytte våt ved, som vi har rikelig av, inn…
Snødriv – ikke bare på bloggen
Det blåser ute, og det er massevis med hvite ting i vinden. Det hvite legger seg på bakken, og det er kjempevanskelig å få huset varmt. Det siste har nok sammenheng med at jeg glemmer å passe ovnen. Jeg murer meg inne på kjøkken med varme i gulvet og har hjemmekontor, mens ovnen står i stua og må huskes. Superfornøyd med meg selv. Ferdig med lang rapport nå nettopp, og jeg er ganske tilfreds med resultatet. Men, brrrr!
Dagens planteprat
En helt u-julete minifortelling fra virkeligheten, som ble delt i dag. Hagerelatert er den i alle fall. Tre kollegaer, to litt eldre – hagekyndige, og en litt yngre – hageignorant, sto ute og sludret en sensommerdag. Den yngre fulgte ikke helt med, for de andre snakket blomster, og det interesserte henne svært lite. Hun våknet til av at en av de andre dultet borti henne og sier; “har du mjøldogg på phloxen din?” … Hvorpå den yngre blir helt storøyd…
Prat oppunder hatten, og elskede ser du månen
Sa far min, når han mente meningsløst småprat. Det er det jeg kan bidra med i dag. Det er tungt og småtrist med dette været. Det går omtrent med en femliter med spylervæske på vei hjem fra jobb nå; verden er grå og regntung og i frontrutehøyde ligger det en brun, feit dis som klistrer seg til alt i nærheten, særlig min frontrute som sagt. Jeg har hatt suksess med julekakebakingen min, og føler meg svært stolt og mestrende. Det…
Årets siste
Grått og trist?
Nei, det synes jeg ikke. Det regner og regner, men innimellom bygene kan jeg betrakte de slanke, vakre trestammene i grått, sølvgrått og mosegroddgrønt. Bakken er nydelig rust- og kobberfarget av løvet som nettopp falt, og flatene brytes opp av stein. Runde, glatte stein, lodne av mose, og berget lenger oppe i lia, som skrår blått ned mot steingjerdet. Der borte til venstre står det en strutsevingtue og lyser optimistisk vårgulgrønt. Jeg har den fineste kontorvindusutsikten 🙂
“Sjørddarn”
Here I come. Nest siste lange arbeidsreise i høst. Det har blitt en del, og jeg gleder meg til hele kontordager igjen over jul. Når reisingen – som bare handler om hyggelige, interessante og relevante ting, for all del! – er over, skal jeg holde advent, med lys og musikk og ikkeno stress. Sånn blir det, og det blir bra 😀
Vakker oktobermorgen
Jeg må dele: Utsikten fra vinduet ved der jeg sitter og doller meg om morgenen: Soloppgangen som farger trærne: Og når de sterke fargene blekner overtar de mer subtile nyanser, fortsatt vanskelig å løsrive seg: