Det er første mars, datoen som meteorologisk regnes som første vårdag. Dette gikk opp for meg da jeg sto ved kjøkkenvinduet og glodde ut på klosterklokkene som dryppet av regn i tunbedet i dag, så jeg tok på litt varmt tøy som matchet pysjbuksa sånn ca., samt vanntette sko, grep kameraet, og gikk ut i hagen.

Snøklokkene under bambusen og den lave, røde lønna er straks på sin høyde etter min smak. Jeg synes de er som finest før de åpner seg skikkelig; strålende hvite og mykt runde i blomsten.  Jeg får nesten litt hjerteklapp!

Cyclamen. Overeksponert, så du ser ikke at den ‘’hvite’’ blomsten egentlig har samme farge som knoppen. Jeg var litt i tvil om denne hadde overlevd, for den var så pjusk i fjor, men heldigvis er det fortsatt liv, og det ser ut til at den kan ha foretatt en vandring innover i bedet. Krysser fingrene, for dette er en av de jeg virkelig trakter etter å ha i hagen min.

 

Tysbasten har åpnet den aller første blomsten sin, og greinene står tjåkande fulle av knopper. Dette skal lukte superdeilig om noen få dager!  Jeg har store mengder med frøplanter, om du er interessert.  Nede i skogsbedet bak huset står den tidlige rhododendronen (mucronulatum)  med rosa knopper, klar til å blomstre;

Julerosene er straks klare, alle sammen;

-og det er rikelig med arbeid å gå i gang med straks temperaturen er litt snillere enn den var i dag. Jeg hadde arbeidshansker i tankene et øyeblikk, men syntes det var litt hustrig, så jeg sjekket gradestokken. Den sa 1,7 grader. Det er for lite til å gå i gang ute, så jeg fant strikketøyet inne i stedet, men jeg hørte sykkelpumpa til Kjøttmeisa da jeg gikk inn!