Junilykke
Kan man ha det bedre?
Å tasse til og fra latskap og lystbetonte gjøremål, iført nesten ingen ting, mens fluene surrer, svetten pipler og man betrakter sin elskede + svigerfar snekre ny levegg.
Å søke skygge med vinddrag, med god bok, strikketøy og en kald øl innen rekkevidde – mens man legger planer for sommermat og av og til betrakter hagen med motto: se bare det fine!
Dagens meny ble som sådan:
Forrett: Sushi for to delt på tre – egentlig gårsdagens meny
Hovedrett: Meze – Köfte på spidd, hummus og bulgursalat
Dessert: Tyrkisk yoghurt med honning.
Nå er det bare fredelig lørdagskveld med en velværefølelse som sitter helt ut i tærne. Det er vanskelig å forestille seg at det kan være kaldt og vått i denne intense sommerverdenen, men det kommer jo, det også, så jeg drikker kveldssol og campari og lytter til fuglesang, lave lyder fra nabohagene og en og annen knallert som hyler seg opp bakkene bortover her. Innimellom rusler jeg ned i hagen og tar bilde nr. 500 av de lekre Geranium x magnificum ‘Rosemoor’, fordi den intense blåfargen i kveldslyset ikke er til å gå forbi.
8 kommentarer til «Junilykke»
Dette har bare vært en minneverdig dag:)
Lekre geranium!
ÅÅåhh ja det har vært en herlig dag i dag.
Håper det blir like fint i morgen.
Søren heller så mye god mat dere har.. jeg er alt for kjedelig i matvegen.. pigger innom deg å spiser herretter. Hhahaha.
Koselig det, Lotte. Bare si fra, så jeg får skrudd på kreativiteten 😆
FOR en lekker geranium, da – skal være på utkikk etter den. Geranier er veldig fine mellom rosene 🙂
@Lotte – det er sikkert en del kjedelig hverdagsmat hos Britt Åse også, som ikke havner på bloggen 😉 (eller tar jeg feil nå…)
Ja, du kan trygt stole på at jeg ikke nevner hverdagskjedelighetene 😆
Den andre Geranien er en psilostemon, Hilde. Den hot pink-e.
Eneste feilen med ‘Rosemoor’ er at den har så kort blomstringstid.
For en drømmedag! Sommeren er til for å nytes.
Uhæ! Jeg måtte forlate hagen (og gemal på stige med malekost) for å dra på jobb…
Har dere sommer der borte, altså ?? Vi fra kystområdene vestpå til finskegrensen smiler brede zikkzakksmil og kjenner misunnelsens gen blomstre. 😉
Daakars! Det gir seg, vet du. Da blir det smeigesommer hos deg og bygevær, vind og elende hos meg 😆