Dette blir et gjensyn med tidligere blogget måltid, som av en eller annen grunn har falt ut da jeg konverterte til ny blogg, og ikke lenger er søkbar. Retten er så god at jeg synes det er grunn til å ha den tilgjengelig her i nye-bloggen også, så here goes.

Nå er ikke jeg så veldig vant til å bruke slik fisk som dette, og inntrykket mitt er at det hos de fleste blir veldig mye folie og rømme og sånn. Ikke for det, det er godt i massevis, det, men denne varianten, som jeg fikk ideen til hos min gode venninne Ellen i Oslo, har noen smakskvaliteter som i alle fall vi her synes veldig om.

Jeg begynte med å kjøpe en ørretfilet med skinn, og med beina fjernet. Så sørget jeg for å ha chili, hvitløk, ingefær, lime, soyasaus, en potte koriander og ingredienser til en grønn salat i huset.

I god tid før vi skulle spise gjorde jeg i stand marinaden. Jeg helte en “passe” mengde vanlig soyasaus i en kjele og kokte inn til halvparten. Deretter satte jeg den til kjøling. Mens soyasausen, som står for saltet på fisken, sto og avkjølte seg, finhakket jeg en rød chili, en god bit fersk ingefær og to fedd hvitløk.

Så penslet jeg fisken grundig med den innkokte soyasausen, og fordelte chili/hvitløk/ingefær ut over fileten.  Deretter kunne jeg dekke forma med plast, og la det hele stå i kjøleskap til vi skulle spise.

En halv time før vi skulle spise var ovnen klar på 210 grader. Jeg satte fisken inn. Mens den sto og bakte seg ferdig kokte jeg jasminris, og lagde en grønn salat, samt gjorde klar hakket, frisk koriander og frisk lime.

Etter 25 min. i ovnen (med Salma-loin tok det knappe 15 min – her må man passe på så fisken ikke blir stekt i hjel) var fisken ferdig. Jeg tok den ut, presset frisk lime og drysset koriander over fileten, og – voilà!  Dette smaker virkelig godt, og setter i gang minner om Thailandsferien.  Selv om fisken er fet, er dette for øvrig en mager middag, siden jeg ikke brukte stekefett, og ikke har dressing over salaten. Fisken er så smakssterk at andre “piffer” ikke er nødvendig etter mitt syn. Enhver gjør jo ellers som man vil