Stakkars gamle kroken

Stakkars gamle kroken

Den gode, gamle symaskinen min har oppgitt ånden. Motoren orker ikke å dra rundt, stakkars – står bare og slurer, og nåla rikker seg ikke. Investeringen kostet nesten 2000 kr i 1976 eller deromkring, og kjøpet ble foretatt da studielånet arriverte dengang man gikk på videregående skole og hadde nybakt ektemake med fast inntekt. I perioder har den vært i tung bruk, og har satt meg i stand til å frambringe bukser, jakker, kjoler, frakker, gardiner og så burtetter. Jeg har sydd knapphull og jakkeslag og passepoilerte lommer (aldri sikker på stavemåten her, men eksotisk virker det nå uansett) og glidelåser og mye annet, og vært såre fornøyd med maskinen min. Det ble Pfaff fordi mamma hadde Pfaff. Sånn er det gjerne.

Se, så lykkelige mor og datter var på instruksjonsheftet!

-og så høflig tiltale man hadde den gangen! «Nyttesømmene er arbeidsbesparende for Dem». Ja, så menn.

Et ordentlig hjem kan ikke være uten symaskin er min faste overbevisning, og nå er jakten på ny maskin i gang. Dette er en ganske nervepirrende oppgave, for man kan jo risikere å få noe lett plastskrammel som lager underlige lyder under syingen, for eksempel – og den gamle sydde så smidig som smør. Det er sånn det skal være. Pfaff-maskiner er tunge, tror jeg, så – jeg har festet blikket på en Pfaff Hobby 1124, som har en pris sånn midt på treet og ser ut til å fylle mitt behov. Kjenner du til denne, eller har andre viktige tips, så il til med info!

8 kommentarer til «Stakkars gamle kroken»

  1. Hohoho. Jeg sverger til Bernina – også innkjøpt i studietiden. Nå til dags er jo symaskiner datastyrte vidundere, men det spørs jo hvor mange fancy sømmer og broderier man egentlig har behov for.

    1. Det er en del spesialsømmer som er innmari greie. Feks den man legger gardiner usynlig opp med, og kvasioverlocken, knapphullsautomatikk. Sånt noe. Og så er det jo greit at maskinen trer nåla sjøl…. hehehe!
      Bernina er sikkert bra, men du veit ho mor… 😉

      En av fordelene med Pfaff skal visstnok være den patenterte overtransportøren, som eliminerer at stofflagene sklir ifht hverandre, leser jeg meg til.

  2. Hvis jeg ikke tar helt feil, er det samme eier av disse merkene nå…Men det er mulig jeg husker feil. Uansett, Bernina og Pfaff er utvilsomt de mest solide, gode bruksmaskiner som både har fancy sømmer og de praktiske nyttesømmene. Og det er de sistnevnte vi har mest glede av. Hvis du er vant med Pfaff synes jeg du skal holde deg til det – never change a winning team!

    1. Ah! Som musikk i mine ører 😀 Takk, fruen – da tror jeg jammen det blir bestilling om kun kort tid.

  3. Jeg endte opp med en Husquarna da min gamle arvegodt-Pfaff tok kvelden for noen år siden. Den fungerer fint til mitt bruk, men jeg er ingen ivrig symaskinbruker, så jeg kan egentlig ikke si noe om driftsikkerhet ved hyppig bruk…

  4. Her går det i Singer, som Moren også har. 🙂 Men min er fra 1979 og tross alle greie ting den kan gjøre, har den en god del plastdeler i seg. Det har ikke Moren sin, så selv om min egen er brukt mye og til det meste og fremdeles er rak i ryggen, tror jeg at jeg vil legge inn en forespørsel om å få overta Morens metallmonster en gang i verden. 🙂

  5. Husquarna hadde mor, og Husquarna har jeg 🙂

    Men nå har min begynt å tulle seg – syr kun baklengs …

    Fikk låne en maskin – husker ikke hvilket merke dert var – men den sydde utrolig hakkete, og var av den ‘lette’ typen du nevnte. Tror vedkommende jeg lånte den av hadde betalt 995,- for den. Det er sikkert for lite 😉

    Jeg har tenkt å prøve å få min gode, gamle reparert.

Legg igjen en kommentar til hildeg Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *