Den gode, gamle symaskinen min har oppgitt ånden. Motoren orker ikke å dra rundt, stakkars – står bare og slurer, og nåla rikker seg ikke. Investeringen kostet nesten 2000 kr i 1976 eller deromkring, og kjøpet ble foretatt da studielånet arriverte dengang man gikk på videregående skole og hadde nybakt ektemake med fast inntekt. I perioder har den vært i tung bruk, og har satt meg i stand til å frambringe bukser, jakker, kjoler, frakker, gardiner og så burtetter. Jeg har sydd knapphull og jakkeslag og passepoilerte lommer (aldri sikker på stavemåten her, men eksotisk virker det nå uansett) og glidelåser og mye annet, og vært såre fornøyd med maskinen min. Det ble Pfaff fordi mamma hadde Pfaff. Sånn er det gjerne.

Se, så lykkelige mor og datter var på instruksjonsheftet!

-og så høflig tiltale man hadde den gangen! «Nyttesømmene er arbeidsbesparende for Dem». Ja, så menn.

Et ordentlig hjem kan ikke være uten symaskin er min faste overbevisning, og nå er jakten på ny maskin i gang. Dette er en ganske nervepirrende oppgave, for man kan jo risikere å få noe lett plastskrammel som lager underlige lyder under syingen, for eksempel – og den gamle sydde så smidig som smør. Det er sånn det skal være. Pfaff-maskiner er tunge, tror jeg, så – jeg har festet blikket på en Pfaff Hobby 1124, som har en pris sånn midt på treet og ser ut til å fylle mitt behov. Kjenner du til denne, eller har andre viktige tips, så il til med info!