Det kom et veldig lite prøverør med en svartgrønn, litt tyktflytende væske i, fra Aus Liebe zum Duft i Tyskland.

Beskrivelsen hos Luckyscent, inneholdende mange formuleringer a la “vi vet ikke, altså, men vi har hørt at…” og “nudge nudge, wink wink!”  tilser at denne parfymen skal fange duftkvalitetene ved hasjisj – uten ulempene ved politi på døra og sånn.
Røykaktig, rund, dyp. En myk, dyp, distinkt duftrus.

Duften har virkelig en rik, dyp, fengslende (!) kvalitet ved seg, og de notene som er listet opp; kaffe, oud, tobakk og hasj (man har da vært en tur i Køben i sin “utagerende” ungdom…) er tydelige for meg.  Jeg synes også at jeg kan kjenne vanilje, noe patcholi-aktig, duften av eviggrønt, røykelse. Jeg får lyst til å ta på meg en kaftan, tenne noen røykelsespinner og stearinlys, la håret henge og høre litt indisk musikk.  Duften minner meg i grunnen om fjortistida, hvor man svermet for George Harrison og sitarmusikk og hadde null erfaring med rusmidler av noe slags, men røykelse, det hadde vi. Og hibiscuste  🙂

Dette er en virkelig deilig duft, som liksom omslutter meg i en sky av nytelse – bra sillage med andre ord, og absolutt unisex vil jeg si, men ikke noe for de som liker de lette, friske, fruity-florale, selv om den – etter at første wow-reaksjon har lagt seg, er langt lettere og mindre overveldende å bære, enn man skulle tro.

Interessant!