Jeg hadde en konsentrert sniffetime i et  veldig lekkert parfymeri i Lucca, Italia i vår. Langsmalt, høyloftet lokale med alle varene bak glassdører innrammet i gammelt treverk.  Eksklusivt og tradisjonstungt inntrykk.
Ytterst i lokalet var det plassert et rundt bord med prøver på en mengde parfymer, prøvepapirremser, kaffebønner til å rense nesa med, og litt brosjyremateriell. Der fikk jeg lov til å sitte helt i fred og ro og nyte stunden. Noen av duftene jeg tok med prøveremser på har dunstet helt bort, men denne, som er skapt av Francis Kurkdjian, fortsetter å lukte godt, så jeg tenkte jeg kan like godt fortelle om den.

Notene er:
Bulgarsk rose, vanilje og patchouli.

Etter at prøvremsen har ligget i alle disse ukene (siden begynnelsen av mai), kjenner jeg rose og patchouli.  Sistnevnte er nesten på grensen til å være litt stikkende, men bare nesten. Rosen er, hva skal jeg si, –mørk på en måte, men umiskjennelig ren rose, og inntrykket er tørt og svalt uten å være pudret. Treaktig, kanskje – det er muligens der vaniljen er, selv om jeg ikke opplever det som vanilje.

Flasken er jo artig, da. Litt sånn ville Vesten-aktig mønster er min første assosiasjon.

Jeg mener Alt godt har sagt at dette merket ikke er i salg i Norge. Da er det jo en grei kandidat til souvenir-rolle 😉