Det tilfløt meg en prøve av denne da AltGodt og jeg jobbet oss gjennom samlingen hennes en kveld i vår. Siden har den ligget i posen med alle prøvene (jeg begynner å kjenne på et behov for ammunisjonsboks!)

Jeg bestemte meg for å forsøke helt “blindt” – delvis på en fornemmelse av at jeg hadde snust på den den gangen, og likte den. Og, –det gjør jeg.
Dette var den første duften Prada lanserte, det var i 2004, og det var Max Gavarry og Carlos Benaïm som skapte den.

Kategori:  Oriental/woody

Toppnoter iflg. OzMoz:
Bergamot, Seville Orange, Mimosa Absolute, Mandarin Orange
Hjertenoter:
Rose Absolute, Indonesian Patchouli, Patchouli Absolute, Pink pepper
Bunnoter:
Labdanum, tonka bean, vanilla, Indian sandalwood

 

Jeg leser meg til at indonesisk patchouli er duften av bladene fra p-busken, mens absolute må være rent konsentrat. Det er ikke så lett å skjønne all infoen på nettet om slikt som dette, så vet du nøyaktigere beskjed må du si fra 🙂

Åpningen er blanding av søtt og bittersyrlig som jeg synes er litt vanskelig å definere.  Noen på Basenotes omtaler åpningen som litt 7up-aktig, og det kan jeg være med på. Mandaring/appelsin-sitrusen + litt bittersøt mimosa + aromatisk bergamott kan man jo tenke seg vil danne et slikt inntrykk.
For øyeblikket er jeg nok på hjertenotene. Patchoulien er helt tydelig og veldig god. Pepper er jeg dårlig på å kjenne igjen, men rose absolute (?) må være denne blomsteraktige som ikke er patcouli.
Jeg gleder meg til siste fase siden jeg elsker både vanilje og sandeltre, og er veldig spent på om den har noe til varighet på meg. Det er veldig lite igjen på venstre håndledd hvor jeg har påført duften èn gang, mens høyre, hvor jeg har tatt på en ekstra gang fortsatt dufter herlig.