Jeg registrerer at man har kjempeflott vær flere steder i vårt rare, lange land. Her har det blåst iskaldt, og sola har bare tidvis klart å bryte gjennom den råkalde skodda som siver inn fra havet. Det betyr at det blir varmere i sjøen, men at det foreløpig er slåsskamp mellom sommer og vinter der ute – og det blir det damp av. Nuvel, –et forbigående fenomen.

Seks sekker hagejord fra Plantasjen er fluffet opp og fordelt ut over bedene. Dvs: så langt det rakk. Det rakk ikke over alt, men jeg fikk tatt det viktigste; skogsbedet og bjørkebedet. Parallelt har jeg luket og luket og luket. I bjørkebedet har jeg samlet på meg en del stauder som har den leie uvanen at de sprer seg med utløpere. Fanden ta stauder med uløpere!!  Den fine, men forræderske høstanemonen, for eksempel. Huff.

Opptil flere lakkrøde insekter har bøtt med livet, og jeg har giljotinert mengder med skvallerkål ved uthuset.  

Montanaklematisen ved furua på skogsbedhjørnet lever og vokser og legger på seg. Blomsterknopper oppdaget i dag. Blomsterknopper på klematisen jeg sådde for noen år siden også – den som står halvmeteren fra montanaen.  Bilder kommer, om ikkje så brått.

Så har jeg klippet resten av rosene, og gjødslet. Min kjære har støpt kanter og sånn. Det ble ingen plenklipp i dag, formedelst stor konfirmasjons- og dåpstetthet i nabolaget.