Jeg husker fra da jeg var liten. Faren min, og bestefar, satt i høyryggede stoler og leste biografier om Menn (etterhvert ble det vel Kvinner også 😉 )som hadde Gått Til Nordpolen, eller vært først til å fly, eller bygd veldig store båter, eller hadde hatt mange interessante opplevelser i diverse villmarker. Og sånn. Når noen sier «biografi» til meg nå, kjenner jeg derfor lukten av skinn-innbinding og bok og tobakkslukta av faren min, og assosierer til noe skikkelig noe, noen som har noe å fortelle.

Nå leser jeg at Blondinbella skal skrive biografi.  Hvor leste jeg det? Husker ikke – en eller annen nettavis i går, tror jeg.
…
Dette stemmer ikke helt for meg, ref. overnevnte assosiasjoner. Klarer hun å skrive fort blir vel forresten boka klar til julerushet, og suksessen burde være sikret.  Jeg spør meg selv hva hun kan ha å berette som kan være interessant å lese, og innser at jeg er ganske naiv og dessuten en sur gammal kjerring.

Jaja – forresten, -alt som kan få unge mennesker til å begynne å lese bøker er jo bra, så man kan jo håpe at blondinens åndsverk i alle fall kan få en slik effekt.  😀