Rustent jern
Armeringsmatter – rustent jern. I hagen. Det har jeg ønsket meg kjempelenge. Beskrevet og lagt ut for min skeptiske elskede om hvordan jeg vil ha det. Skepsis, skepsis og motforestillinger er det jeg er blitt møtt med.
Men, så slår han plutselig om og får tro på prosjektene. Dermed, svisj! -har vi skaffet trykkimpregnerte stolper og matter i opptil flertall ( så har vi til neste gang vi trenger noe, ikke sant Britt Åse?), og bakvegg til Hostabedet er med ett et faktum. Der skal et par clematis klatre, slik at potterotet mitt inne ved veggen ikke blir fullt så synlig.
Nesten like svisj, er «grinda» på tre sider av rosen i Tunbedet kommet opp. Denne konstruksjonen har til formål å hindre innsyn, samtidig som den selvsagt skal være støtte for rosen, som ellers har det med å knekke både her og der i løpet av høst/vinter/vår.
De er både flinke og kjekke, min elskede og hans far 😀
0 kommentarer til «Rustent jern»
Enig med deg – fine de der 🙂
Det ble skikkelig lekkert! Greit med noen handykarer i nærheten 🙂
Takk, begge to 🙂
Nå grubler jeg på om jeg ikke kan nytte meg av at vi er så i siget, og få på plass noen flere prosjekter også
Det var en lur ide 🙂 Har ikke tenkt på det men det ble jo fint.
Ja, ikke sant?!
Jeg blir forresten alltid i så godt humør når jeg ser den avataren din. Gladmotiv og glad rødfarge 😀
Tusen takk for tipset. Utrolig resultat! 😀 Vi laget en miniutgave med plastbelagt strekkmetall i den gamle hagen. Den står på stolpesko og må bli igjen!
Men det bildet ditt skal jeg vise fadern og se om vi får til noe lignende! Hosta passer veldig godt akkurat her – med vandrende sol. 🙂
Flott, Anita 😀
Avataren er ganske kul, det er slik jeg føler meg også 🙂
….med en stor blyant under armen og mye i hodet samtidig som jeg hopper rundt litt kaninaktig 🙂
Hihihi!
Seriøst, vet du at jeg fant rustent jern som planteklatre-gjerde som «ny trend» i Hagen for Alle for høsten 1997! Engelsk-inspirert. Kult.
Rustent jern har vel kun slått gjennom hos de mest hardcore-hagefolkene i Norge, tror jeg.
Det husker jeg at jeg leste, jeg også, Anita 😀
Jeg likte det da, og jeg liker det nå.
Vi sette og opp ei slik – for dei er jo kjempedekorative med klematis i – på ein kort endevegg av soveromsverandaen. No er den ikkje der lenger. Grunn? Tre netter med mykje vind og lite sømn. Altså: Ikkje kombiner armeringsmatte, soveromsvindusnærleik og jærske vindar. Det ULAR!
Takk for advarselen, Tove. Her er det Agder i le, så det går nok greit, men jeg kan levende forestille meg!