Inspirasjon?

Inspirasjon?

Jeg leter etter inspirasjon. Noe å bli begeistret og fyr og flamme av. Bortsett fra ny duft, altså.

En ny bok eller to vil nok gjøre susen. Saabye Christensens ‘Bisettelsen’, for eksempel. Da må jeg ha den forrige også, -var det ‘Bly’ den het? Ikke for det; jeg kan vel bare plukke noe ut av hylla også. Nå har jeg to ganger på rad funnet fram og begynt på bøker jeg trodde jeg ikke hadde lest, hhv den av hun Kidd om bienes hemmelige liv, og Fossnes Hansens ‘Beretninger om beskyttelse’.  Fossnes Hansens språk er forresten så intenst. Han skriver/snakker rett inn i varmesenteret mitt, jeg kan høre en stemme lese for meg når jeg leser ham. Hvis du skjønner hva jeg mener.

Og, den Avil anbefaler, av Aina Basso; ‘Ingen må vite’.

Jo, jeg må nok i bokhandelen. Jeg er stresset og forkavet i hodet av alt jeg holder på med og skal holde på med på jobb, og blir helt utarmet av det. Da må det påfyll til

0 kommentarer til «Inspirasjon?»

  1. Både Secret Life of Bees og Beretninger om beskyttelse anbefales på det varmeste.
    Hvis du liker sære ting:
    http://www.amazon.com/Even-Cowgirls-Get-Blues-Robbins/dp/055334949X

    Dette er en av mine beste leseropplevelser noensinne. Anbefaler den litt med hjertet i halsen – det er LENGE siden jeg leste den. Men jeg husker det som det var i går (er det ikke det de sier…) – jeg hadde denne med på tur en gang i studietida, og var totalt asosial hele helga. Lå på golvet og leste, og lo til dels høyt for meg selv rett som det var.
    Det var nummeret før jeg ble kasta ut av hytta vi hadde leid…hehe
    Vet ikke om jeg tør å lese den igjen, og jeg har en mistanke om at det kommer best til sin rett på originalspråket med mindre oversetteren har vært usedvanlig dyktig. Det er mange amerikanismer i denne boka som jeg antar er tilnærmet uoversettelige, og enten blir flaue, dumme eller uforståelige på norsk.
    Likevel hadde boka noe universelt som i hvertfall traff meg – 24 år og liggende på et golv i county Galway…

  2. ‘Beretninger om beskyttelse’ er kjempefin! Er noen år siden jeg leste den, men jeg falt veldig.

    Fossnes Hansen er en utrolig dyktig forfatter. Jeg ble veldig grepet av ‘Falketårnet’ og ‘Salme ved reisens slutt’. ‘Løvekvinnen’ traff ikke like mye, men tok seg opp etter at jeg hadde lest en stund. Han har et fantastisk flott språk som får meg til å ønske å skrive bøker selv. 🙂

  3. Falketårnet har jeg ikke, men har så vidt begynt på ‘Løvekvinnen’ nå. Har fått bekreftet for meg selv at jeg ikke har lest den før. hehe

    Det er godt med forfattere som har slik effekt på oss.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.