Om sommeren smelter sola isen. I dag smelter sola fargene og formene sammen til flater av fløteaktig gult og beige og hvitt. Alle skarpe kanter, småstein og skittent gress smelter inn i dette lysende, fløteaktige langs veien der jeg kjører.
-og all julepynt var fortsatt på plass. På alle torg og store, åpne plasser var det digre juletrær med overdimensjonert pynt på. Alt fikk henge i fred. Ingen ting knust eller herjet med. I det hele tatt, ingen søppel i gatene. Her brukte folk søppelkassene. Takk og pris for at jeg brukte fornuft framfor lysten til å være litt fin og stilig. Krakow – i alle fall den delen av byen hvor vi bodde – ligger omkranset av elven…
Du vet sånn sukkerskål? Sånn i mange farger ? Jeg tror jeg har gått og siklet på en sånn en i et år eller noe, jeg. Men, så har jeg ikke fått kjøpt en fordi jeg har vært så usikker på hvilken farge jeg ville ha. For et par uker siden var jeg ute og shoppet ting&tang til smalahovefest sammen med min kjære, og da slo vi til på en Iittala-etterligning i en nydelig koksgrå nyanse hos TilBords. Endelig sukkerskål…
-det var jammen så vakkert i går morges da jeg skulle forte meg på jobb, at jeg måtte forsøke. Uten stativ og med kamera på ‘auto’ – jaja, hva kan man forvente?
I dag på vei hjem i halvlyset betraktet jeg skyene. Tette lag med konturløst blygrått som bakgrunn for hvite, tette haugskyer. De hadde en kompakt og tung kvalitet ved seg. «Vi bestemmer», syntes jeg nesten de sa. Det er sånne hvite skyer som plutselig kan forvandle landskapet fra mørkt brunt og grønt til grått og hvitt.
I dag morges kjørte jeg til Gjerstad. Sola gikk opp. Det var noen få varmegrader, men det hadde vært frost i natt, så gress og mose og lyng nede i skogbunn langs veien rundt meg lyste grønnhvitt av rim i skyggen. Foran meg svevet lyktemastene vektløse og gyllenorange i gjentakelse etter gjentakelse etter gjentakelse mot den lyst blå, rene himmelen. * * * kamera ikke med.
Jeg kjører en annen vei enn vanlig til og fra jobb for tida, formedelst langvarig tunnellarbeid på E18. Kjedelig på mange måter, men også en glede, for jeg ser så mye fint langs ruta. Dette treet har jeg nå beundret i den grad at jeg nesten har kjørt av veien flere dager. I dag tok jeg kamera med, og like før jeg kom til treet, famlet jeg det fram, åpnet det og knipset i vei gjennom frontruta. Skarpt er det…
Jeg er uggen. Derfor gikk jeg ikke på trening i kveld. Derfor er jeg enda mer uggen, denne gang pga samvittighetsgnag. Hadde jeg gått på trening hadde jeg ikke klart å yte noe særlig, så da hadde jeg blitt uggen for det også. Dette var en bulletin vedr. min fysiske og mentale tilstand i dag. For øvrig er det kaldt og vått og uggent ute. God kveld.
Sist vinter og langt framover våren gikk vi mye tur i skogen her nesten rett utenfor hushjørnet. Vi har hatt en pause i sommer, siden det gror veldig til i skogen og vi forsåvidt har forsøkt oss med andre terreng og former for trim. I dag tok vi ettermiddagsskogstur igjen. Det er så deilig å gå sånn og prate, bli varm i kroppen, gå fortere, løpe litt for å ruse motoren, og så gå igjen. I løpet av 40-50 minutter…
Jeg sitter og leser en sak i en nettavis, og blir litt i stuss over sammenhengen i en setning, som ble litt rar. Så går jeg tilbake og sjekker, hvorpå jeg kan konstatere at der det står «kabelkanalen» har jeg lest «hybelkaninen». Jaja.