Det må jo lages en post hvert eneste år, for å hylle disse skjønnhetene, som aldri er like fra år til år, ivrige som de er til å blande arvestoff med hverandre. Nå er de i full gang igjen, og kommer sammen med Bjørnerota, som blomstrer og dufter som bare det bak der, og innerst i bedet kommer de gamle, gule dagliljene som jeg er så glad i.  Ser du humla? Man er jo happy for hver eneste en for tida, og jeg tror min hage er bortimot optimal for dem, så ustriglet og relativt mangfoldig som det er her 🙂

Hva skal man si, egentlig? Det er bare å ta inn og nyte, og holde pusten litt, for snart er de ferdige for året, og andre tar over.