Våronn igjen, plutselig

Våronn igjen, plutselig

Her blogges det neimen ikke daglig, kan du si, og haging blir bare helt sporadisk meldt om.  Årets våronn er for lengst i gang. Jeg har tatt for meg alt av bed i hagen bak huset – nesten,  det er bare den delen av skoghagen som ligger nærmest skogen som mangler vårrydding nå.  I går og i dag har jeg – nærmest på impuls – tatt for meg bedet ved uthuset, som ligger solåpent og herlig foran huset. I denne delen av hagen har vi skvallerkål (bak huset har vi »bare» Kveke, Korsknapp og Brennesle + + + + ).  Bedet ved uthuset har vært infisert av denne »grønnsaken» i flere år, og jeg har i en slags avmakt bare rykket opp bladverk. Helt til nå.

Jeg glemte å ta før-bilde, så du får nyte synet av et nesten ferdigrensket bed, hvor nærmeste enden viser hvordan det var i hele bedet. Jeg har fylt 5 sånne dunker med skvallerkålblader og -røtter. Mest det siste.

Uthusbed med skvallerkål

I dag ble jeg ferdig, men illusjoner har jeg ikke. Selv om jeg har vært ca. 30-40 cm nedi bedet med greip og andre redskaper, og gått gjennom jorda etter rotbiter omtrent dl for dl, så regner jeg med at styggedommen dukker opp igjen. Da står jeg klar med bekjempelse. I morra sprøyter jeg i skråningen på utsiden av bedet.  Vennligst ingen bemerkninger om hvor godt det er med skvallerkålsuppe. Vent til høsten, – da skal jeg orke å høre om det  ;).   Etterpåtanke:  nedi all skvallerkålen fant jeg en plante jeg var sikker på hadde lidd kvelningsdøden for lengst, nemlig den søte lille Hosta ‘Mouse ears blue’ (jeg tror det er den blå jeg har). Den struttet på ingen måte, men var klart levende, så nå har den fått komme opp i lyset, i karantene i potte til jeg har fått renset den for absolutt alt av skvallerkål før den får komme i bed bak huset.

Etter fullført dåd. Puh  🙂

Uthusbed uten skvallerkål

 

Når man vandrer slik fram og tilbake i noen timer, så får man jo også øye på, og øye for, skjønnheten som til og med finnes i forhatt ugress. Jeg tenker at Korsknapp ville vært en ettertraktet staude hvis den bare ikke var så inni hampen »villig».

korsknapp

 

Før jeg gikk inn til den varme dusjen tok jeg for meg tunbedet og grovrenset der også. Jeg er kommet til at grovrensing stort sett holder, og dermed tar det meg ikke lenger to måneder å vårrydde bedene. Det var en grei erkjennelse!

6 kommentarer til «Våronn igjen, plutselig»

  1. Her er det også plutselig og innimellom våronn. Det er tidlig – til her å være, så jeg tar det med ro at jeg ikke har fått gått over alle bedene ennå. Er lykkelig forskånet for skvallerkål, men har desto mer krypsoleie, brennenesle og kveke. God sommer!

  2. God sommer til deg også 🙂 Husker du jeg fikk lerkespore av deg da jeg var innom for alle de årene siden? Nå har den spredd seg, og dukket opp i plenen under bambusen da snøen gikk. Jeg kunne ikke vært happy-ere!

  3. Hva sprøyter du med? Og er det noe man kan sprøyte på jorden når den er rensket så det ikke kommer opp ugress? Jeg bruker Roundup, men den er vel ment for grønne blader…?

Legg igjen en kommentar til Scorpius09 Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *