Når de rosarøde peonene er på høyden, og glitrer i motlyset i ettermiddagssolen sammen med disse andre dypt røde til høyre der, Knautia macedonia (takk Ellen W!) som jeg helt har glemt navnet på (hjelper de hagegale meg?) og det er Sommer, – ja, da altså!  Bak der, til høyre for irisene, skimter vi Nordens Drottning, som på noen få år har vokst til en skikkelig busk, og har blomstret rikelig og svimmelduftende i år.

Rosa Mundi har hatt det like kummerlig som alle de andre rosene i år. Ikke ble den klippet ned i vår, og ikke har den fått gjødsel. Knapt vann…  Likevel blomstrer den for øyeblikket nesten overdådig, og jeg lover – den skal få bedre stell framover nå.

Jeg gleder meg ikke bare over de største og flotteste med fine navn.  Se hvordan kveldslyset treffer blomsterstandene på denne Alunroten,  som forresten heller ikke har fått verken vått eller tørt.