Det er flere år siden jeg plantet denne kaprifolen i kanten av bedet på tunet. Nå ser den endelig ut til å ha etablert seg, og den blomstrer skikkelig for første gang. Duften er ikke til å forsøke å beskrive en gang, den er bare for mettet med alt som er deilig, og minner fra trappa hos bestemor, hvor vi satt med en diger kaprifol rett under nesa og så på solnedgangen over øyene ute i havgapet i Romsdalen. Ganske enkelt himmelsk nå i kveldingen !