Lolita Lempicka, som i følge de respekterte parfymekjennerne Luca Turin og Tania Sanchez  er å regne som en klassiker, inneholder duftelementer av blomster, spiselige ting som mandler, lakris og karamellisert sukker, og vanilje, samt noe frukt, og sammensetningen plasserer den i kategorien fruktig/floral/gourmand, selv om man også kan tenke «woody» og «mykt krydret» om den.   Notene som oppgis er litt ulike hos de forskjellige parfymeaktørene på nettet,  men sammensetningen er omtrent som  følger:

Toppnoter:  sitron, ananas, rosetre, anis, eføy og cherry.

Hjertenoter:  iris, jasmin, rose, liljekonvall, fiol,  lakrisrot.

Bunnoter: vetiver, musk, tonkabønne, vanilje, praline, mandler, heliotrop.

Det er altså søtt i hovedrollen hele veien, men det søte balanseres heldigvis.  Sitrus og ananas i toppnotene forsvinner så raskt at jeg har vansker med å oppfatte dem, men den søte cherryen gjør seg gjeldende og følger med i den videre utviklingen av duften. Eføy står for motvekten til det søte og gir dybde med sin lett bitre og mørke «grønnhet» som ikke må forveksles med saftig, nyslått gress.  Jeg kan ikke si at jeg direkte kan skille ut de enkelte blomsternotene, men iris bidrar med en nyvasket såpe/pudret følelse, lakrisrot tar stafettpinnen etter anisen, og mandler bidrar til en nærmest melkeaktig mykhet.  Den såpete iris-renheten følger med i hele duftforløpet, sammen med anis, lakris og heliotrop, som alle bidrar til denne spesielle lakris-aktige karakteren som, etter min nese,  er det som karakteriserer denne duften mest.  Eføyen får støtte hele veien gjennom av den lett skarp-bitre-sitrusy vetiveren, og duften ebber etter mange timer (i alle fall sitter denne lenge på min hud)  ut i en behagelig, varm lakrisvanilje med en aaanelse vetiverspiss.

Mitt eksemplar er en eau de parfum.  Det er nå også kommet en eau de toilette, som jeg ikke har testet, men den oppgis til å være lettere, mer fruktig, med sitronskall og fersken i tillegg til et innslag av røkelse. Bildet av flakongen under her.

Lolita Lempicka er altså en myk, søt, kompleks, og ganske pudret duft, som kan passe like godt for vår, høst og vinter, men kanskje ikke for den varmeste sommeren, til det har den for mye tyngde slik jeg opplever den, og den er nok for mye å bite over for de yngste  – jeg ville mao ikke gi denne bort i konfirmasjonsgave, men attenårsdagen kunne vi kanskje snakke om.  Den passer kanskje bedre til fest enn til hverdagsbruk, men forsiktig brukt kan den sikkert passere en vanlig tirsdag på jobb, vil jeg tro.   Ellers er mine assosiasjoner til Lolita Lempicka både mykt, varmt pledd og hjemmets lune ro, og  – partyparty. Forstå det den som kan!  Sillagen, eller «duftsporet» om du vil, later til å være upåklagelig, og det kan man jo huske på,  for man vil jo ikke plage sine omgivelser.

Pluss for den ultrasøte flakongen  🙂