Årets første snøklokker blomstrer, og jeg har stått på kne i en nærliggende snøklatt og fotografert dem. Dette er en stor stund, som jeg gleder meg til hvert år. Snøklokkene er liksom våren «personifisert», selv om helleborusen ved uthuset blomstret allerede i januar. Nå dukker de forresten opp fra snøen, like fine som på bildet. Det er noen skikkelige hardhauser, dette :-)
Ååååå, misunn, misunn….
Deilig syn og forståelig med våte knær.