Bildet over er ganske representativt for hvordan det står til her akkurat nå. Det er egentlig et eneste kok av peoner, roser og storkenebb, og man må ta seg på tak for å få med seg alt som skjer.  Jeg husker ikke navnet på peonen på bildet, men den er i alle fall kjempelekker, dufter deilig, og kommer endelig til sin rett etter å ha vært tørstet i hjel av en diger bjørk i mange år. Nå er bjørka borte.

Austinrosen ‘Brother Cadfael’ kommer nå, denne her er nok helt utsprunget i morgen. Jeg elsker den, for den vokser kraftig, er sunn og blomstrer ganske mye, og så dufter den deilig.

Borte i Skoghagen står Hurdalsrosen, som har bodd et par steder i Hagehagen, hvor den tok så aldeles for stor plass. Der den står nå kan den få vokse seg så stor som et hus, om den så skulle ønske.

Dagens nyanskaffelse er klematisen ‘Guernsey cream’, en lekkerbisken jeg har ønsket meg i årevis, etter at jeg så bilder som dette på nett. Jeg skal lage stativ i kanten av Skogsbedet, og der kan den få utfolde seg skikkelig, tenker jeg. Tror jeg.

Nordens Dronning igjen. Jeg vet jeg har vist bilde av den før, men man kan jo ikke holde seg når den presenterer seg sånn med kveldssol på og greier. Deilig, deilig!

En annen yndling, Austinrosen ‘Mary Rose’.

Klatre-/slyngrosen ‘Rosenresli’ som kanter Tunbedet og overdøver det meste av andre lukter og dufter når den er på høyden, begynner også i dag.

Den hvite peonen er den som er vanlig, den med vinrøde tegninger på knoppene og noen ganger på utsprungen blomst også.  Jeg er plaget med jernteppe når det gjelder navn på plantene mine, dessverre. Tar gjerne i mot innspill.  Sigrid ble redningen. Den heter ‘Festiva Maxima’, og navnet er absolutt treffende!

Til slutt ‘Sympathie’, som har blomstret i noen dager alt. Den står på brukets beste plass, i le for vind og med sol mesteparten av dagen, samt rikelig med jord under røttene. Fargen blir helt feil på bilde, den er egentlig mye blåere i fargen enn dette.