Dior Chris 1947

Dior Chris 1947

Et auksjonskupp. Denne duften er for lengst gått ut av produksjon, og det er i seg selv en grunn til å eie den når man er såpass skrullete som jeg er ifht parfymer. Den ble skapt i begrenset opplag i 2003, og er nå visstnok ikke så lett å få fatt i lengre. I følge Fragrantica selges den i tax free på en del flyplasser, og så ser jeg at ubrukte eksemplarer går for fra vel 50 dollar på Ebay. Jeg betalte litt i underkant av dette, og føler meg veldig fornøyd 🙂 I dag kom flaska i posten, og jeg har testet.

Dior beskriver den som en spontan rock’n roll partyduft, en sprudlende fruity-floral med treaktige- og musknoter i bunnen. Det er omtrent sånn den dufter også. Den balanserer helt på kanten av tretten-på-dusinet-duftene som lanseres hver sommer, men så har den en dybde og en grønnaktig fiol-note som gjør den mer interessant enn som så, og den utvikler seg til en behagelig, lett såpete, voksen – tja – godlukt?! 😀

Toppnote: Tranebær, siv og noe som kalles heaven seed/paradise seed – hva nå det kan være . Et kjapt google-søk ser ut til å bringe meg i retning cannabis (er det der partyfaktoren kicker inn, kanskje?) , men sannelig om jeg vet.
Hjertenoter: freesia, kaktusblomster, blomsterert og linjekonvall.
Bunnote: musk, Amyris Wood (busk, med kvaeinnholdige greiner og aromatisk bladverk og små blomster), Wet Wood (?)

Chris 1947 skal være skapt av Bertrand Duchaufour som, som du ser, har mengder med godsaker på rullebladet.  «Chris» refererer seg selvsagt til Christian Dior, og årstallet, 1947, var det året Dior fikk utgitt sin første kolleksjon.

Jeg ser for meg at kanskje på sommerfest kan denne være bra.

5 kommentarer til «Dior Chris 1947»

  1. Den høres uvanlig og spennende ut. Og jeg innbiller meg at en tenkt duft med samme noter kan være vidt forskjellig ut fra balansen mellom ingrediensene.
    Jeg må bare melde at jeg var på jobbintervju i dag (ikke særlig seriøst, men greit å holde seg i trening) – med «Let me play the lion». Den duften «grows on me»… Er helt annerledes enn fruity-fresh-citrus-floralene jeg vanligfis liker. Og gir akkurat den ekstra avstivinten av ryggraden jeg synes jeg trenger til sånne halvubehagelige situasjoner.

    1. Så spennende, da! Håper du får jobben, og duften hjalp helt sikkert 🙂
      På tirsdag skal jeg holde foredrag – om enn et bittelite et, og jeg har selvsagt allerede begynt å tenke på hva jeg skal dufte av den dagen. Foreløpig tror jeg Y eller Miss Dior. We’ll see 😆

  2. Kult kupp!
    Var bra den funket også da, og kanskje sto seg litt ut i fra de andre «13 på dusinet» 😉 Morro hvordan Dior «resirkulerer» navn på parfymene sine 😆
    Grattis!

    Bertrand er jo en dyktig parfymør, snuser veldig fiksert på Avignon fra CdG for tiden.

  3. Åhh! har lett etter den i 11 år! hadde den i 2003! funnet endel på ebay og strawberrynet osv, men mange av de sidene er fake, og ikke euro-standard (lages i kina med andre stoffer som ikke er godkjent i europa), så føler det er mye fake rundt på markedet)… 🙁 hadde betalt mye for en slik flaske! har du et sted du kan anbefale å kjøpe den hvis den enda finnes der?

  4. Hei, Maja! Jeg aner ikke. Jeg kjøpte min brukt på Tradera, og har selvsagt bare selgers ord på at den faktisk er gammel og ikke fake. Har du forsøkt med tax free?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.