Vi har mye trivelig besøk ute på plattingen utenfor kjøkkenet nå om dagen. “Reiret” som vi lagde av granbar har vært en stor suksess, og det har vært et yrende liv.  Vi har ønsket oss så veldig å få “våre egne” Dompapper, og nå har vi fått det!  Se, er de ikke fine?!

 

Her har vi altså hr. og fru Dompapp. Hun holder seg litt i bakgrunnen så han får briljere med sitt strålende bryst!

 

Nye av året, –en liten flokk med Gråsisik. Noen riktig små tasser, omtrent på størrelse med Blåmeisa, men Gråsisiken har flotte grå og gråbrune tegninger, med litt hvitt og svart som kontrast, rust/vinrød flekk på hodet, og rosatonet på brystet. Nydelig fugl!

 

Så er det de faste gjestene, da. Gulspurven, som holder seg på bakken, og er den siste til å stikke av når ett eller annet får alle de andre til å fyke opp og søke tilflukt i buskaset. Som her. De andre har akkurat fløyet, mens denne her, som er vant til å ferdes i åpent lende på åkrene, antakelig har utviklet større toleranse for det skumle. 

Kjøttmeis og Blåmeis. Visst er de fine!  Tøffe og kjappe og trofaste rundt husene hele året, ser vi – etter som vi er blitt flinkere til å fòre. De har nok reir ikke så langt fra hushjørnet her om våren, for vi har hørt og sett aktivitet som virker ganske overbevisende.