I serien “Britt Åse tabber seg ut på kjøkkenet”
Er vi i aften kommet til temaet pai. Forsteking av pai, nærmere bestemt.
Jeg har laget deig. Med Kesam. Fantastisk å kjevle. Oppi formen med den. Skjære av kanter, knipe et småartig mønster langst kanten, prikke bunnen omhyggelig. Neiognei, så proft og vakkert :D ! Delia Smith skulle sett meg!
Bestemme at blindbaking med bakepapir og erter er unødvendig siden jeg har prikket så omhyggelig, og jeg egentlig føler meg ganske dårlig. Formen inn i ovnen på 200 grader i 15 min., mens jeg finner et glass trøsterosé og setter meg ved pc-en.
Når klokken på stekeovnen klinger, har bunnen hevet seg som en veritabel Eyafjellajøkul, og deigen på den ene siden av formen har seget sørgelig ned mot bunnen.
Jeg avfyrer mesteparten av mitt repertoar av mindre pene gloser. Så kjører jeg sleiva i bunnen så den blir omtrent flat, og deretter lapper jeg på den nedsegne kanten med avskjæret (som jeg heldigvis besluttet å vente med å kaste).
Oppi med fyllet. Etter følger nydelig krydret egg og melk. Det kommer til å lekke!!! Forma oppi annen form. Fyller forsiktig på med mer egg/melk. Det lekker litt. Inn i ovnen igjen. Nå står den i ovnen. Kryss fingrene for meg. Jeg orker ikke å fotografere miseren 🙁
0 kommentarer til «I serien “Britt Åse tabber seg ut på kjøkkenet”»
Hehe. Av skade blir man klok 🙂 Håper det i det minste smakte nydelig!
Verre ting kan skje tross alt og smaken kan bli god tross alt. 🙂
Men det ble da en frodig og morsom historie Britt Åse?
Man gjør sitt beste. Snufs! 😉
Ja takk, kjenner meg igjen der ja.
Og jeg håper ikke du avreagerte med å hive den i fjeset på din elskede slik illustrasjonen antyder? :S
PS
Kjøp ny paiform som ikke lekker…God redskap er halve jobben
Til forrige: nei, selvsagt ikke 😆
Glimrende forslag 😀
Men det hjelper tross alt å skrive om det, og gi oss noe å humre over, istedenfor å lide og gremmes i stillhet(slik jeg gjør…)
Stillhet? Lide i? Que?
Jeg må innrømme at jeg baker aldri pai, så slike opplevelser blir jeg spart for:)