Det har regnet tett som i dusjen her i dag, så det har ikke vært videre fristende å drive med uteaktiviteter, men jeg måtte ha en dose luft, så jeg tok med meg fotografikameraten og gikk en runde.

Klematis ‘Etoile Violette’ henger der som en vegg. Det er bare så vidt rosen Maiden’s blush klarer å hamle opp med den, men det går.

I samme bed står Austin-rosen ‘Heritage’ som har stått og vansmektet i det gamle rosebedet i noen år nå, og på ingen måte har lignet de prakteksemplarene andre hagegale har kunnet vise fram. Nå har den fått nytt bosted, med masse sol, rikelig med jord og nok vann og gjødsel. Jeg vet ikke om bildet helt får det fram og ikke er det noe godt bilde heller, men nå – etter å ha flyttesturet en stund – strutter den med mange knopper og flott bladverk, så jeg tar den med «for reference».

Liljene….

Borte i Skogsbedet er det nå full Ryllik-mayhem. Inntil videre er det mange rosanyanser, fra det kalde og lyse via mørkere rødrosa og over til korall. Lekkert. Med tida blir de sikkert hvite, alle sammen. Inntil videre synes jeg de er kjempefine, og helt suverene i buketter. Selv om dette er undereksponert velger jeg det framfor det som er korrekt eksponert, for det gløder så fint, og gjengir stemningen man kommer i når man står der til livet i Ryllik.

Den gule er også flott!

I rosebedet står stiklen nå og kommer til sin rett for aller første gang, etter nesten å ha lidd drukningsdøden i digre stauder i noen år,

-og så er disse i gang. Det er altså den tida igjen, at jeg skjønner at det går mot høst. Jeg vet at jeg egentlig liker skiftene i årstider, men akkurat nå føler jeg for å tviholde på sommeren.