Fine meisene
Vi har flyttet fuglebrettet vårt slik at vi nå har det rett utenfor kjøkkenvinduet i god «fotohøyde», så etter at jeg hadde fylt brettet med mat i dag, ble jeg sittende der med kameraet, klar til å fyre ved den minste bevegelse.
Vi har kjøttmeis, blåmeis og spettmeis samt pilfink, skjære og kråke på brettet. Etter at bildene ble tatt har vi lagt ut kyllingnetting som barriere mot skjærene, siden de bare raserer, herper og spiser opp alt før de små får forsynt seg.
Det er vanskelig å fotografere fugler! Her har jeg i alle fall fått et noenlunde anstendig bilde av den djerve, lille blåmeisa. Er den ikke fin?!
Formedelst drøftelser om blåfarge setter jeg her inn et til, hvor blåfargen på hodet kommer bedre fram:
0 kommentarer til «Fine meisene»
Nuuuusselig!
God helg til deg, dine og fjærballene.
Det der er da ingen blåmeis…..her hos meg ser jeg da tydelig at vi snakker om en kjøttmeis. Eller er blåmeisene gule på sørlandet? 😉
Nydelig bilde av blåmeis. Akkurat sånn ser blåmeisen ut på vestlandet også. Ligner litt på kjøttmeisen, men er mindre og lett å kjenne på den sorte streken tvers over øyet. Har blå farge på toppen av hode, vinger og stjert, men brystet er gult.
Har oppe Spotify med spillelisten din akkurat nå. Mye fin musikk der.
Så hyggelig at du liker spillelista mi 😀
Dårlig lys under taket på matstasjonen vår, men jo, det er en blåmeis.
Blåmeisene er mindre 12cm/11g) og har, særlig på hodet, mer blått på seg enn kjøttmeisene (15 cm/14-20 g), som er svart-gul-hvite.
Blåmeis: http://www.markblomster.com/Markblomster/Diverse%202008_1/E2161008_R.jpg
Kjøttmeis: http://www.trollheimsporten.no/Docs/000087BB/Kj%C3%B8ttmeis_2.jpg
Flott bilde du har fått av blåmeisa.
Jeg strever stadig med å få komme på skuddhold med kameraet. Her har vi materen montert på rekkverket utenfor stuevinduet, men før jeg får kommet i posisjon over sofaryggen er motivene fløyet. Nå ja, før eller siden lykkes jeg med et blinkskudd:)
Ha en riktig trivelig smalahovehelg:)
Selv har jag aldri smakt denne varianten av sauehaud, men salta sauehaud var vanlig til middag,særlig til ball, om høsten og vinteren den tida slaktinga forgikk hjemme på gården. Men det er lenge siden det.
Jeg setter meg til med kameraet innenfor kjøkkenvinduet, med innstilling som skal fange opp bevegelse + tar raske serier (trykker på knappen og kameraet tar bilder så lenge jeg hoder den nede). Likevel er det vanskelig, synes jeg, for de er utrolig kjappe!
Salta saudehaud har jeg aldri smakt, men jeg mener min mor har sagt det samme som du. Hun er romsdaling.
Flott bilde. Jeg har også hengt opp hjemmelaget mat i melkekartonger i dag. Noen av disse småfuglene er for raske for meg. De spretter unna fortere enn jeg klarer å trykke på knappen.
Hm. Det er kanskje greit jeg ikke er ornitolog ;-). Men, jeg tok en kikk i den store fugleboken i heimen, og blåmeisen er da mye blåere?
Joda, de er faktisk ganske «knallblå» under noen lysforhold, men som sagt; mørkt under tak i fuglemateren min 🙂
Lett gjenkjennelig blåmeis, ja. Det er ellers stort sett bare den og kjøttmeisen og ikke-slektningen spettmeis som dominerer foringsstasjonene her også. I tillegg til de ikke fullt så ønskede skjærer, kråker og fordømte måker…
Men småfugler er koselig selskap og jeg tror jeg skal skaffe meg en ny «stasjon» utenfor kjøkkenvinduet, det var et godt tips fra de «holvikaske strøk». 😀
Ja, samme fuglene her nå, og det er utrolig koselig å sitte og se på dem 🙂
Vi pleier å ha mye mer variert besøk ut over vinteren når det blir kaldere. For eksempel bokfink, toppmeis, div.spurver (gulspurv, jernspurv, vanlig),pilfink, rødstrupe, flaggspett, til og med en kjernebiter har vi hatt her. Det vi IKKE har er dompap, og det er jeg lei meg for.
Synes de var aldeeeeles skjønne!!
Dompapen er sporadisk innom her, men det vrar få i fjor. Kjernebiterene var det helt plutselig enormt mange av i vår, men det var egentlig første gang jeg har sett disse i så stort antall.
Ellers er det de samme som er her også gjennom vinteren.
Og hvordan kunne jeg glemme rødstrupe i går, den er jo en trofast og hyggelig gjest i hagen året rundt. Kanskje min favoritt det. 🙂
Nydelige bilder Britt Åse 🙂
Fuglene er ikke enkle å fotografere nei, og de er vel ekstra skvetne på foringsbrettet ved vinduet.
Det kan godt hende, Anne. Samtidig synes jeg de er generelt skvetne alltid. De er konstant på utkikk etter farer i form av store fugler og katter. Stakkars småttingene!