Jeg har egentlig ikke så meget at berette, bortsett fra det med parfyme da, så jeg kan jo fortelle at jeg har bestilt en ny batch med prøver. Eller, strengt tatt to batcher. Det var vel egentlig Kirsitn som fikk fyr på meg igjen, etter at jeg har vært litt sånn lunken og lei av alle disse duftene en stund.

Joda, altså – jeg fikk nyhetsmail fra Aus Liebe zum Duft i går. Veien ble deretter svært kort til bestilling av følgende prøver:

• Profumum – Aqua e Zuccero
• Nasomatto – Black Afgano (høhøhø, den lukter sikker nydelig   :mrgreen:   )
• Andy Tauer, Memorables collection – Une Rose Chyprèe
• Aqua di Parma – Magnolia Nobile
• Amouage – Epic Woman
• Parfum d’Empire – Wasamba

I dag ble jeg sittende og grave inne hos Velduftende, som har drevet rose/aoud-forskning i sommer og høst. Etter at jeg har brukt Louban i noen dager er jeg nemlig helt hekta på både rose og oud/aoud, og må ha mer.  Så, i dag stakk jeg innom hos The Perfume shoppe, det kanadiske vidunderet som selger meg fem prøver for 15 canadiske dollar og ingen frakt. Der bestilte jeg disse her, –alle fra Montale:

• Aoud queen roses
• Black aoud
• White aoud
• Red aoud
• Aoud rose petals

Det er farlig med sånn prøvebestilling, for det er så rimelig og lettvint. Men, pyttpytt, jeg røyker jo ikke lenger, så jeg har råd til det.
Spennende! Jeg gleder meg til å sniffe og kose meg.

Sånn på hårfronten har det i det siste gått to ting opp for meg:

1. Håret mitt krøller seg hovedsakelig om sommeren.
2. Håret mitt er nå så (ukrøllete/utstrukket og) langt at jeg har begynt med den gammelkjente bevegelsen; håndflata bak i nakken og vippe håret opp fra under kragen, og har funnet fram ting til å få samlet det på bakhodet med.

 

Jeg bør, mao klippe meg. Men, jeg har ikke lyst – det er herlig å ha “utslått hår”. Men, jeg bør, for det kler meg ikke særlig godt slik det er nå. Shait. 

Så har jeg visst en hang til lister i dag.

 

Nåh.

Jeg har slaktet alle drivhustomatplantene. Sparte agurkplantene siden årets siste 3 agurker var på vei til å bli store. Etter at høstkulden plutselig har satt inn, og jeg har glemt både å lukke drivhusdøra og sette på varme der ute, spøker det nok for de avlange grønne, så jeg kan vel bare kaste plantene i morra, tenker jeg.
Så må drivhuset vaskes og isoleres, for i vinter skal det holdes frostfritt, formedelst engletrompeter og bevaringsverdige pelliser, og dessuten skal de tre chilibuskene mine stå varmt nok til alle de nåværende grønne fruktene er blitt gule og røde.  Det tar tid.  Når jeg ser på kalenderen og reisevirksomheten framover, for ikke å snakke om at nå stunder det til med høstfestlighetene, kan jeg ikke helt se hvordan jeg skal rekke alt. 

Det ble lite om været. Det tåler vi nok.