Montale – Boise Fruite
Dette er en av Montales dufter uten oud. Den er en floriental – hovedsakelig på den grønne siden, som skal gi en forfriskende vårfølelse – som i en blomstrende frukthage, og notene skal til sammen gi en opplevelse av liljekonvall.
Jeg tester denne i dag, etter å ha hatt prøven liggende i ammoboksen i et par måneder.
Noter iflg Lukcyscent:
Violet leaves, Italian bergamot, Mandarin tree leaves, Lime, Indonesian vetiver, Mysore Sandalwood.
På meg starter den sterkt sitrus-/blomsteraktig og helt klart earl grey, –helt etter oppskriften. Så kjenner jeg helt tydelig den lett bitre, men søte limeskallsyrligheten (ja, –søt,syrlig,bitter), veldig behagelig, før det hele samler seg i en litt pregløs, men absolutt ikke frastøtende, earl grey med melonaktig twist. Litt som e-godt, faktisk, eller Villa Farris. Jeg kjenner ingen liljekonvall, og det virker som den kommer til å bli liggende der på godterinivå ganske lenge, uten å merkbart bevege seg i retning av vetiver eller sandeltre – i alle fall ikke den første timen.
Det blir nok med prøven for meg her. Søt og behagelig, og kjedelig er min dom.
0 kommentarer til «Montale – Boise Fruite»
I Montale-butikken i Paris sto det ein diger plakat med notane til alle duftene. Eg sjekka den, og droppa å prøve alt som hadde fiol i seg. Det var nok å prøve, om eg ikkje skulle prøve noko eg ikkje likte og… 😆
Ja, -ikke sant 😆
Du går ikke glipp av noe her, nei.
Nå etter halvannen til to timer kjenner jeg forresten noe som gir assosiasjoner til Old Spice. Hva kan det være? Sjekke… Sitrusblomster kan det være.
Jaja.
Virker som Montale er best på oud duftene. Jeg har også prøvd opptil flere kjedelige uten oud. Noen unntak er det, som Amandes Orientales (love love), og Sweet Oriental Dream (hvis det først skal være søtt). Men fortsatt mange jeg ikke har prøvd 😀