Her hører du Dame Janet Baker synge Edward Elgars “Sea slumber song”, som er den første “satsen” i Elgars “Sea pictures”.  Teksten er dette diktet av Roden Noel:

Sea Slumber Song

Sea-birds are asleep,
The world forgets to weep,
Sea murmurs her soft slumber-song
On the shadowy sand
Of this elfin land;
«I, the Mother mild,
Hush thee, O my child,
Forget the voices wild!
Hush thee, O my child,
Hush thee

Isles in elfin light
Dream, the rocks and caves,
Lull’d by whispering waves,
Veil their marbles
Veil their marbles bright,
Foam glimmers faintly white
Upon the shelly sand
Of this elfin land;
Sea-sound, like violins,
To slumber woos and wins,
I murmur my soft slumber-song,
My slumber-song,
Leave woes, and wails, and sins,
Ocean’s shadowy might
Breathes good-night,
Good-night…
Leave woes, and wails, and sins,
Good-night… Good-night…
Good-night…
Good-night…
Good-night… Good-night…»

* * *

Har du den aller minste smak for de helt gode stemmene og såkalt “klassisk musikk” vil jeg på det inderligste anbefale at du får med deg alle disse sangene. De neste heter (med lyrikerens navn i parentes):

“In haven (Capri)” (Caroline Alice Elgar – komponistens kone)
”Sabbath Morning at Sea” (Elizabeth Barrett Browning)
”Where Corals Lie” (Richard Garnett)
”The Swimmer” (Adam Lindsay Gordon)

Du finner tekstene på Wikipedia.

Etter min mening er innspillingen med Janet Baker helt overlegen. Jeg har hørt andre tolkninger, men de blir skarpe og ujevne og krasse i kantene, og når ikke Baker til anklene. Det er London symphony orchestra med dirigent sir John Barbirolli som akkompagnerer.

Dette er musikk som berører meg sterkt. Teksten, eller samspillet mellom tekst og musikk heller, – orkester og,  ikke minst,  stemmen! – fyller meg og fyller meg, gang på gang med nytelse inntil smerte, år etter år. Jeg er dypt takknemlig til Lene og Ellen som, en dag i –93 eller når det var, satte meg i en stol, satte på denne musikken og satt helt musestille til jeg hadde hørt ferdig og kunne puste ut og få et glass vin og et lommetørkle.