Hvis du er like gammel som meg, så husker du hvordan det var på den  tida hvor denne kom ut. Vi kjøpte singeplater, og vi – i alle fall jeg – hadde bærbare platespillere i plast (min var beige og svart og liten) som gikk på batteri,og batteriene ble tomme kjempefort – og da ble musikken treigere og treigere og stemmene mørkere og mørkere og ganske underlige. Platene var dyre. Vi sparte til dem, og vi satt på rommene til hverandre og spilte alle platene vi hadde. Noen var heldige og hadde mange, til og med LP’er!  Vi studerte covere og tekster, og var enige om at det aldri var noe fin musikk på radio, ikke på tv heller forresten. I den grad vi hadde tv.

Nå hadde jeg nettopp besøk av musikkinteresserte venner fra Oslo, og kopierte over innholdet på Walkman’en hennes til min pc. Store mengder musikk av all slags. Og så kan jeg sitte her og dele noe jeg synes er fint med deg. Det er et eventyr!