Ikke et sted for arachnofobe
Jeg er i utlendighet i mye blæst og noe regn også. Ikke så veldig varmt. Hjemme huserer andre på min terrasse og i mitt hus, som jeg får rapporter om er velsignet med vidunderlig varme. Sånn er livet – det er ikke alltid at alt klaffer. Værmeldingen for neste uke ser for øvrig ikke så verst ut.
Her hvor jeg er, er det vindmøller i hopetall, ikke bare de nye og moderne, men også slike fine vi har sett i historiebøker og sånn. Digre yachter, både med og uten seil flyter forbi vinduene våre her – båter som er ute i jobb-ærend også, forsåvidt, og sauene på den andre siden av kanalen eter og bræker (og bråker kl.seks om morgenen).
Det er et yndig land, dette, i likhet med Danmark. Vi kjører gjennom små landsbyer som perler på snor, og det er et syn med alle de små hagene hvor man virkelig har gjort seg flid med beplantning. Hortensia i rosa og fiolett i driver bortover, avbrutt av noen fantastiske lavendelhekker, og mye bruk av buskas i ulike fargetoner, grønnfarger, “svarte” og variegerte, med og uten blomster. Vakkert! Så er det fascinerende med gatene i disse småbyene, som ikke har asfalt- eller betongdekke, men teglstein på “side-høykant” lagt i fiskebeinsmønster. Greit det, når man ikke behøver å brøyte.
Jeg må se og få tatt noen bilder en dag. Foreløpig glor jeg bare.
I går regnet det så mye på vandring i en landsby i nærheten her, at vi måtte gå på konditori.De tar kakene
sine på alvor her. Jeg spiste en rosa og en gul makron
(kalles av mange macaroon), og en stor, flat, seig kake som smakte stekt marsipan. Etterpå var jeg lett kvalm, men dette minner meg jo om at Sifoladen – tror jeg det er, har en skikkelig gjennomarbeidet oppskrift på makroner, som jeg har veldig lyst til å forsøke meg på en vakker dag.
Vel, men altså. Det er edderkopper her. Veldigveldigveldig mange! Hver dag går vi oss på nye tråder og nett, hovedsakelig på kjøkken og terrassene. Underlig. Det er nok all fukten som gjør det. Heldigvis har vi sett de store kjelleredderkopptypene bare utendørs. Her innendørs er de bittesmå, men – som sagt – veldigveldigveldig mange.