Blanke, mørke øyne
Vi besøkte Rembrandt-museet i Amsterdam for et par dager siden, og vi må nok tilbake, siden det er komplett umulig å fordøye alle de inntrykkene i annet enn småbiter. Dette innlegget har imidlertid til hensikt å spørre deg som har greie på malerkunst/kunsthistorie om din vurdering av disse øynene til Rembrandt. Altså: hva er regnet for å være årsaken til at alle Rembrandts kvinneskikkelser (bortsett fra de helt gamle) har slike øyne som hun på vedlagte eksempel? Blanke, mørke, lett utstående, “nakne” på en måte. Vet du det?
0 kommentarer til «Blanke, mørke øyne»
Tenk det har jeg også lurt på, var alle kvinner uten øyevipper på den tiden tro?
Kanskje det hadde noe med at han brukte ofte kona som modell?
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Saskia.jpg
eller elskerinnen….
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Rembrandt_Bathsheba_in_het_bad,_1654..jpg
Dei var iallfall utan mascara… 😆
Hehe, janei – mascara var nok mangelvare på de tider.
Jeg har vært innom ideen med kone eller elskerinne, men øynene er de samme på bestillingsverker av div adelsdamer m/medhørende ægte mand og børn, og da regner jeg med at han har forsøkt å få til en viss portrettlikhet. Eller hva? Det er ikke sikkert de tok akkurat det så tungt på den tiden? Kanskje andre ting var viktigere? Som at man så kysk / ærbar osv. ut, eller noe?
Dette var nok trendy. 20 år etterpå satt sikkert alle og kniste av bildene mens Rembrandt rødmet lett i skam. Egentlig det samme som når man blir presentert for hårete portretter fra åttitallet.
Jeg lar meg også fascinere av tidligere tiders pølsefingre, sjelden å se nå for tiden.
Ja nå er det lenge siden jeg hadde kunsthistorie på skolen osv. Hadde Pappa vært i live i dag kunne han sikkert fortalt levende opp og ned i mente om akkurat dette. Han var en kløpper på slikt.
Men jeg antar at det er både moten som var da og den malerstilen for den tiden. Det kommer jo litt an på hvilken skole de gikk på. Mange likhetstrekk i disse tingene. Hollenderene her malte alle ganske likt om jeg ikke husker feil?
Dette har jeg jammen meg ikke tenkt på. At mange har like øyne generelt sett fra den tidens malere er jo vanlig, men har liksom ikke satt Rembrandt inn blandt hopen. Han har alltid vært noe for seg selv.
Det er kanskje et kvinnemenneske som ubevisst har sneket seg inn i alle b ildene hans. Eller så er det som fnise gjengen ovenfor her poenterer, neppe noen mascara den gang, hvertfall ikke noen colossial mascara. 😉
men bildet var flott!
Damen trer jo omtrent ut av skjermen her 🙂
(maskara ble forresten oppfunnet på 1800 tallet av en Rimmel, tenk alt man blir nyskjerrig på og googler seg frem til takket være blogglandia.. http://en.wikipedia.org/wiki/Mascara )
Jasså du – Rimmel?! Jeg kjøpte en Rimmel-mascara i forgårs, fordi folk har skrytt så fælt av den. Den viste seg å være oppskrytt.
Ja, bildet er flott 😀
Det kan godt hende at det simpelthen er slik at det var sånn moten var, og at alle fikk tildelt litt sånne trekk enten det stemte med modellen eller ei. Det jeg har lagt merke til, er at portretter av skikkelig gamle mennesker ikke har dette særtrekket. Det kan hende at moten var slik at slike øyne signaliserte ungdom og friskhet og sånn, kanskje?
Noen malere la til seg en spesiell stil, Rembrandts var de med øynene, de har hundeøyne mange av personene hans, akkurat sånn som van Eyck og de andre flamske malerne.
Men det kanskje mest talende blikket i et Rembrandt-bilde var det siste – det han ikke rakk å fullføre, det hang framme da han døde, den gamle Simeon som holder det lille barnet:
http://www.uni-leipzig.de/ru/bilder/kindjes/b1-57.jpg
– Jeg kan nå dø, for jeg har sett Herren…
PS: Jeg hadde en anelse, men Nationalmuseum i Stockholm har dette Rembrandt-maleriet. Man må til Stockholm igjen, føler jeg. 😀
Ein annan som er kjend for augene til modellane han malte er Renoir, der kjem også menneska ut av bildet på grunn av det brennande klare blikket som han klarte å male. Sjå her, til dømes: http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Renoir21.jpg
Hei! Vil bare si tusen takk for at du tipset meg om «Med livet foran seg» av Emile Ajar – jeg elsket den! Den får helt klart en plass på topp 10-lista 🙂
Så hyggelig med tilbakemelding! Boka er kjempegod, og det er like moro hver gang jeg får delt den med noen 😀