Et par dager i Firenze var veldig kjekt. Vi hadde bestilt sentrumshotell, og det fikk vi.
To minutter fra “alt” ligger hotell Brunelleschi, oppkalt etter arkitekten som sto for mange av de nå historiske bygninger og piazzaer i byen, bl.a. kuppelen på domen.
Hotellet kan skryte av bysantinsk tårn hvor restauranten er plassert, og hyggelige rom, hyggelig betjening osv.
De to dagene i Firenze gikk som en røyk, med sight seeing-buss i to omganger, ustrakt vandring gatelangs med kameraet i hyppig aktivitet, pauser på fortausrestauranter (som til dels holdt voldsomme priser, spesielt i nærheten av Uffizi-palasset),  vindusshopping og skikkelig shopping,  ivrig is-spising og deilige måltider. Jeg fikk smaken på trøffelolje, noe jeg aldri hadde smakt før, men ble aldeles solgt for i det øyeblikket jeg kjente duften. Nå har jeg med trøffelolje og trøffelbalsamico hjem 😀 , men det kjøpte vi i Greve på søndag, og så langt er vi ikke kommet ennå.

Skal man shoppe i Italia, i alle fall i Firenze, må man være obs på at prisnivået er høyt. Det kryr av butikker som heter sånt som Gucci, Prada og mange andre merker jeg ikke har hørt om før, og der skal man som kjent ha gullkortet i rimelig bra stand for å få fylt handleposen. Jeg kjøpte en overdel på H&M    😆   og et par andre klesplagg i en annen rimelig forretning med bra utvalg.  Jeg tror jeg betraktet sånn ca. 400.000 par sko, men kjøpte ingen – jeg tror det ble litt information overload.

Man må se domen. Den er – hva skal jeg si?  Den er helt rå. Hjelpe meg!  Gutta var til topps i kuppelen. Det var 463 trinn hver vei og til dels smalt og skummelt. Jeg er glad jeg ikke var med på det.

 

 

Oppe i Fiesole, Firenzes “Beverly hills” på en måte, var det vakkert. Villaer og prakt og hager og sypresser så langt vårt beundrende øye rakk. Det var nok oppi her de oppholdt seg, de engelske damene med rom med utsikt osv., som vi har sett på film. Kan godt forestille meg yours truly i en sånn en villa, jeg!  I chiffonkjole. Og silkesko. Hehe.

 

Vi forlot Firenze med plan om å finne oss en vingård et eller annet sted langs “Via Chianti”.  Greve er en sentral landsby på denne ruten, så vi kjørte dit. Der var det markedsdag med tema “slow living/slow food”.  Der hadde de oster. De hadde jomfruoljer. De hadde trøfler og trøffelolje og trøffelbalsamico. Og brød. Og skinker. Og 20 ulike typer honning. Og vin! Prøvesmaking! 
Det var visst fullt i alle herbergene rundt omkring, så vi damene ble plassert på vinsmaking, mens gutta våre tok ekspedisjon “skaffe overnatting”.

De kom tilbake og fortalte på litt sånn vagt vis at de hadde funnet noe som kalte seg Castello Vicchiomaggio, som først ble presentert som “en helt grei bed&breakfast”.  Det viste seg å være et vinslott. På en høyde. Med utsikt til vinmarker og olivenlunder og pinjer. A room with a view.  Åååååå!!!, sa vi. Og mente det  😀  Vi har vel i grunnen ikke kommet over det ennå.  Resten av bildene får tale for seg. Hjemturen ettermiddagen etter gikk smertefritt og greit.