Ja, jammen!  Jeg satt her ved pc-en til rumpetten ble øm, nesten, så jeg fant ut at jeg skulle gjøre alvor om min trussel om vindusvask.  Det var relativt fort gjort, og mens arbeidet (som var kaaaldt!) pågikk, ble det lysere og lysere og mildere og mildere, og faktisk bortimot sol. 

Dermed tok min kjære terrassevaskeren fatt, og jeg plenriva. Dermed er plenen – eller mosehavet, som det også kan kalles – befridd for en usannsynlig mengde bjørkekvist og -greiner. Og løv! Så har jeg tømt to bed for vissent staude- og sommerblomstmateriale, og så har jeg luket i samme sveiva. Det pleier jeg å gjøre. Tar lengre tid med ryddingen på denne måten, men så er det klart for mulching når jeg har vært over alle bedene.  Jeg grov til og med opp et par stauder og fikk dem befridd for monsterløvetann (som alltid slår seg til midt i en staude med vedaktig rot, ikke sant?) og hundekjeks.   For ikke å snakke om kløver, korsknapp og en til jeg ikke kan navnet på. Den slynger seg med laaange, tynnetynne utløpere som liksom er elastiske, og fester seg til jorda sånn punktvis. Lett å få opp, forsåvidt.

Så var det denne stauden som jeg er helt altzheimersk ifht når det gjelder navnet. Sølvgrått bladverk, cericerosa/hot pink, flate blomster. Nei, kommer ikke på det. I alle fall – den har sådd seg noe så inni hampegampen aldeles, og det var gårsdagens test i selvbeherskelse å klare å plante utover noen av disse, og kaste resten.  Du snakker meg om fertilitet! Men, utrolig greie å ha med å gjøre, når først galt skal være.  Lette å nappe opp og plante om.  Jeg tilstår: jeg har satt noen i en jordhaug «i tilfelle»     😳   Ellers ser alt friskt og fint og levende ut.

I dag skinner sola! Nå er det på med klærne og opp i trærne  😆

God palmesøndag til alle sammen!